«Den problematikken jobba vi ikkje med i 8. klasse for å seie det slikt»
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3081366Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3411]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
KRLE er eit fag kor alle elevane er samla og samtal og lærar om ulike religionar etikk og livssyn. Det er eit fag som er kjelde til kunnskap om andre sine verdiar og syn på omverda. På grunnlag av dette kan det oppstå ueinigheita mellom elevar som kan ha ulike overtydingar eller meiningar om ulike tema. Læreplanen i KRLE har derfor i kjerneelementa i faget og eit kompetanse mål om at elevane skal møte på spørsmål det er ueinigheit om i KRLE-undervisninga. På grunnlag av dette utforma eg problemstillinga mi: Korleis oppfattar KRLE-lærarar på ungdomsskulen læreplanen sitt oppdrag om at elevane skal kunne «forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om» og kunne «håndtere uenighet og meningsbrytning"? og i den samanhengen har eg også danna følgjande forskingsspørsmål:1. Korleis oppfattar fire KRLE-lærarar på ungdomsskulen omgrepet ueinigheit slik det kjem fram i KRLE-læreplanen si formulering om at elevene skal kunne «forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om» og kunne «håndtere uenighet og meningsbrytning»? 2. Korleis faktorar påverka læraranes undervisningspraksis i KRLE med tanke på ueinigheit i klasserommet?
For å undersøke dette har eg utført fire semistrukturerte intervju med lærarar som underviser i KRLE på ungdomsskulen (8.-10. klasse). Lærarane er plukka ut på bakgrunn av eit strategisk utval, for å spegle røynda så godt som mogleg. Det er gjort intervju med lærar på skular med både høg- og lav grad av elevmangfald og med lærarar med og utan utdanning i KRLE. Oppgåva ber preg av å ha ein induktiv og deduktiv tilnærming. Det betyr at oppgåva både er prega av faglitteratur som finnes om ueinigheit frå før, men at oppgåva også legg til rette for at datamaterialet viser andre ting, enn den forskingslitteraturen eg har lest legg vekt på.
Funna i denne oppgåva viser at tre av fire lærarar ikkje opplever at det er ueinigheit i undervisninga i KRLE, dermed kan det være utfordrande å utføre oppdraget som er formulert i læreplanen. I læraranes forståing av tema som kan være kjelde til ueinigheit, nyttar alle lærarane seg av media. Dette kan være problematisk sidan media sin diskurs er prega av ein einsidig problematisering av religion. I forståinga av ueinigheit legg også lærarane vekt på toleranse som ein motsetning til ueinigheit og at dei har eit ønskje om å skape tolerante elevar. Til slutt kjem det fram at dei viktigaste faktorane for korleis dei ulike lærarane ønskja å tematisere ueinigheit i undervisninga, var faktorar som ikkje handla om tema det kunne være ueinigheit om, men til kontekstuelle faktorar som om elevgruppa er uroleg, hadde liten evne eller vilje til refleksjon, elevar med mangel på engasjement, modning og mangel på kunnskap. KRLE (RE) is a subject where all students come together and discuss and learn about various religions, ethics, and worldviews. It is a subject that serves as a source of knowledge about others' values and perspectives on the world. Based on this, disagreements can arise among students who may have different beliefs or opinions on various topics. Therefore, the curriculum for KRLE (RE) includes core elements and a competency goal that students should encounter questions that provoke disagreement during KRLE (RE) education. Based on this, I formulated my research question: How do secondary school KRLE (RE) teachers perceive the curriculum's mandate for students to be able to "address questions of deep disagreement" and "handle disagreement and debate"? In this context, I have also formulated the following research questions: 1. How do four secondary school KRLE (RE) teachers perceive the concept of disagreement as it is presented in the KRLE (RE) curriculum's formulation that students should be able to "address questions of deep disagreement" and "handle disagreement and debate"? 2. How do factors influence the teachers' instructional practices in KRLE (RE) regarding disagreement in the classroom?
To investigate this, I conducted four semi-structured interviews with teachers who teach KRLE (RE) in secondary school (grades 8-10). The teachers were selected through a strategic sampling method to reflect the reality as closely as possible. Interviews were conducted with teachers from schools with both high and low levels of student diversity, and with teachers who had and had not received education in KRLE (RE). The study employed an inductive and deductive approach, which means that it drew from existing literature on disagreement but also allowed the data to reveal new insights that may not have been emphasized in the research literature I reviewed.
The findings of this study indicate that three out of four teachers do not perceive any disagreement in the teaching of KRLE (RE), which can make it challenging to fulfill the mandate outlined in the curriculum. In the teachers' understanding of topics that can be sources of disagreement, all of them rely on the media. This can be problematic as the media discourse often tends to present a one-sided problematization of religion. In their understanding of disagreement, the teachers also emphasize tolerance as an opposing concept and express a desire to foster tolerant students. Lastly, it is evident that the most significant factors influencing how the different teachers wished to address disagreement in their teaching were not related to the topics that could potentially cause disagreement. Instead, contextual factors such as student restlessness, limited ability or willingness to engage in reflection, lack of student engagement, maturity, and knowledge were emphasized.