Målstruktur for økt støtte for lavtskårende elever: En kvantitativ studie av sammenhenger mellom karakterskårer, målstruktur, opplevd lærerstøtte og mestringstro

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å se hvilke sammenhenger det finnes mellom karakternivå, opplevd målstruktur i klasserommet, elevenes opplevde lærerstøtte, og mestringstro med et spesielt fokus på hvordan Kunnskapsløftet 2020 kan åpne for muligheter for å øke opplevd lærerstøtte hos lavtskårende elever. Problemstillingen har vært: «Finnes det sammenhenger mellom karakternivå, målstruktur, lærer-elev-relasjon, og mestringstro?» For å svare på problemstillingen er det benyttet kvantitative data fra forskningsprosjektet «Livet i skolen», som ble gjennomført av en forskningsgruppe ved NTNU.

Jeg benyttet meg av datamaterialet som ble samlet inn våren 2017, og undersøkelsen har derfor blir gjennomført som en tverrsnittsundersøkelse. Dataene ble samlet inn som et bekvemmelighetsutvalg bestående av 2120 elever fra Vg2 ved 13 forskjellige videregående skoler i sør i Trøndelag. Ved hjelp av korrelasjonsanalyser har jeg funnet sammenhenger, og ved å bruke multiple regresjonsanalyser har jeg sett hvilke av variablene som påvirker hverandre i størst grad. For å se forskjeller mellom hvordan variablene påvirker elevene etter hvilke karakterer de får, er elevene delt opp i tre grupper: lavtskårende, gjennomsnittsskårende og høytskårende.

Funnene i oppgaven indikerer at målstruktur er et viktig aspekt for alle elever, men spesielt for lavtskårende elever. Dette var blant annet den enestevariabelen som i regresjonsanalysen hadde innvirkning på lavtskårende elevers opplevde lærerstøtte. Oppgavens hovedfunn kan likevel sies å være at korrelasjonen mellom opplevd lærerstøtte og resiliens/selvvurdering av kompetanse er markant lavere for lavtskårende enn for de øvrige elevene. I tillegg viser regresjonsanalysene at opplevd lærerstøtte og resiliens/selvvurdering av kompetanse at ikke har signifikante utslag for hverandre for lavtskårende elever, mens de er gjensidig positivt bidragsytende for resten av elevene. Dette indikerer at lavtskårende elever forbinder lærerstøtte med økt kompetanse i mye mindre grad enn de øvrige elevene. Sett i sammenheng med at mestringsorientert målstruktur var de viktigste bidragsytende faktorene for lavtskårende elever i regresjonsanalysene for både lærerstøtte og resiliens/selvvurdering av kompetanse, er konklusjonen at et økt fokus på mestringsorientert målstruktur vil gagne alle elever, men særlig de som skårer lavt. Med LK20 har vi nå en mulighet til å bidra til en mer rettferdig skole.

The purpose of this project has been to examine connections between achieved grades, perceived goal structure, students’ perceived teacher support, and self-efficacy, with a special focus on how Kunnskapsløftet 2020 can provide opportunities to increase perceived teacher support among low-performing students. The research question was: “Are there connections between achieved grades, goal structure, teacher-student relationships, and self-effaicacy?” To answer this research question, quantitative data from the research project “Livet I Skolen”, conducted by a research group at NTNU, was utilized.

I used the data collected in the spring of 2017, and therefore, the study was conducted as a cross-sectional study. The data was collected through a convenience sample consisting of 2120 students during their second year of high school, attending 13 different schools in southern Trøndelag. By conducting correlation analyses, I found connections between the variables, and through multiple regression analyses, I have examined which variables have the greatest impact on each other. To explore differences in how the variables affect students based on their grades, I divided the students into three groups: low-performing, average-performing, and high-performing.

The findings I did in this study indicate that goal structure is an important aspect for all students, but especially for low-performing students. This was the only variable that had an impact on low-performing students’ perceived teacher support in the regression analyses. However, it can be said that the main finding in this study the correlation between perceived teacher support and resilience/self-assessment of competence is significantly lower for low-performing students compared to the other students. Additionally, the regression analyses show that perceived teacher support and resilience/self-assessment of competence do not have significant effects on each other for low-performing students, whereas they are mutually positively contributing for the rest of the students. This indicates that low-performing students associate teacher support with increased competence to a much lesser extent than other students. In light of the fact that mastery-oriented goal structure was the most significant contributing factor for low-performing students in the regression analysis for low-performing students for both teacher support and resilience/self-assessment of competence, I suggest the conclusion must be that an increased focus in mastery-oriented goal structure will benefit all students, but particularly those who get low grades. With Kunnskapsløftet 2020, we now have an opportunity to contribute to a more equitable school.