Hvordan kan sykepleiere forebygge underernæring hos eldre som mottar hjemmetjeneste?

Abstract

Bakgrunn:Underernæring er et vanlig problem blant eldre og blir ofte oversett i den daglige praksisen. Tilstanden fører til mange negative konskekvenser og mangel på rutiner, kunnskap og ressurser gjør det mulig for underernæringen å utvikle seg til det negative. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å belyse hvordan sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten kan bidra til å forebygge underernæring til eldre hjemmeboende. Metode:Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, der det er brukt sju forskningsartikler for å belyse problemstillingen. Resultat: Funnene i artiklene viser til at i den daglige praksisen er det dårlige rutiner for å kartlegge underernæring, personalet har for lite kunnskap rundt temaet og om bruk av kartleggingsverktøy. Tidspress gjør at ernæringsarbeidet ofte blir oversett og ufulstendig. Brukermedvirkningen er varierende fra praksis til praksis. Paternalistink holdning er ikke gunsting, men fremming av informasjon og veiledning gir gode resultater. Konklusjon: I hjemmetjenesten ser vi at det er lite fokus på kartlegging, tilegning av kunnskap og ressurser. Derfor er det viktig at sykepleierne gir mer oppmerksomhet til kartlegging og støtter opp paisentens medvirkning når en lager tiltak.

Background: Malnutrition is a normal problemt amongst the elderly and is often overlooked in the daily practice. The condition leeds to many negative conesquences and lack of routines, knowledge og resources enables the malnutrition to develop negativley. Aim: The purpose of this assignment was shed light on how nurses in home care can contribute to prevent malnutrition in home dwelling elderly. Methode: This assignment is a systematic literature study, wher seven researcharticles has been used to illuminate the issue. Results: The findings in the articles show that in daily practice there are poor routines for mapping malnutrition, staff have too little knowledge about the topic and about the use of mapping tools. Time pressure means that nutrition work is often overlooked and incomplete. User involvement varies from practice to practice. A paternalistic attitude is not favourable, but the promotion of information and guidance gives good results. Conclusion: In home care we can see that there is little focus om mapping, acquiring knowledge and resources. It is therefore important that the nurses pay more attention to mapping and support the patient's participation when measures are taken.