Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMesselt, Christopher
dc.contributor.authorBaar, Ingrid
dc.date.accessioned2023-07-22T17:20:58Z
dc.date.available2023-07-22T17:20:58Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:143756085:36893412
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3081017
dc.description.abstractDenne masteroppgaven undersøker hva elever assosierer med diktet, “BARNDOM”. Diktet er det første i diktsamlingen, YAHYA HASSAN (2014). Forskningsdesignet er en kvalitativ kasusstudie og består av logg, litterære samtaler og min analyse. Den litterære samtalen er det primære materiale og undersøker hvordan elever formidler forståelse. Teorier om fortolkning og forståelse er gjeldende for denne masteroppgaven og ved å anvende Hans- Georg Gadamer (2012) bygger den på hermeneutikken. Videre bygger metoden på litterære samtaler av Åsmund Hennig (2012, 2017) og Laila Aase (2005). Problemstillingen lyder: Hvilke assosiasjoner tilbyr Yahya Hassans dikt, «BARNDOM», 9. klassinger? Tematikken i de litterære samtalene blir belyst gjennom fem kategorier; vold, krig, stereotypi, språk og identitet og tenkning i bilder. Diktet består av billedbruk som fører til flertydighet, og viser hva dikt kan tilby. Innsikt i elevers forståelse av “BARNDOM” kan være et utgangspunkt for å arbeide med flere områder i læreplanen. Ved bruk av forskningsmetodene gir det et innblikk i hvordan man kan anvende diktet i undervisning og hva lyrikkundervisning kan være. Elevene utvikler forståelse i samhandling med hverandre og dette er med på å utvide deres perspektiver. Samtalene impliserer hvilke andre aspekter det er mulig å anvende i undervisning av diktet. På bakgrunn av metodene som er anvendt har diktet potensial for å undervise om tematikker som psykisk vold, stereotypi og integrering i det norske og danske samfunnet. Videre muliggjør lesning og samtale av «BARNDOM» kulturforståelse og gir perspektiv på migrasjonsopplevelser.
dc.description.abstractThis master´s thesis examines what associations students have to the poem “BARNDOM”. The poem is the first in the poetry collection YAHYA HASSAN (2014). The research design is a qualitative case study and consists of logs, literary conversations, and my analysis. The literary conversation is the primary material and examines how students convey understanding. By employing Hans-Georg Gadamer (2012) this master`s thesis is built upon hermeneutics and the theories of interpretation and understanding. Furthermore, the method is based on literary conversations by Åsmund Hennig (2012, 2017) and Laila Aase (2005). The reaserch question is: What associations do 9th graders offer regarding Yahya Hassan´s poem “BARNDOM”? The themes in the literary conversations provide insight into the associations that students have with the poem and are illuminated through five categories: violence, war, stereotypes, language and identity, and thinking in images. The poem consists of imagery that leads to ambiguity, showcasing what poetry can offer. Understanding the students´interpretation of “BARNDOM” can serve as a starting point for working with various areas of the curriculum. The conversations and logs provides knowledge on how the poem can be used in teaching and what education in poetry can entail. Students develop understanding through interaction with each other, which helps broaden their perspectives. Based on the conversations imply which other aspects that can be applied in teaching about the poem. Based on the methods employed, the poem has the potential to teach about themes such as psychological violence, stereotypes, and integration in both Norwegian and Danish society. Reading and discussing “BARNDOM” enables cultural understanding and provides perspectives on migration experiences.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleAt det skaper visuelle bilder i hodet
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel