En kvalitativ casestudie om elevers spørsmålstilling gjennom en digital PhET-simulasjon

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke hva som kjennetegner spørsmål som blir stilt i naturfaglig arbeid gjennom bruk av en digital interaktiv PhET-simulasjon. Det overordnede målet med studien er å få bedre innsikt i hva slags typer spørsmål som blir stilt, og hvordan spørsmålene blir påvirket av lærer sin rolle og tilstedeværelse.

Denne studien er en kvalitativ studie, der studiens forskningsdesign er en casestudie. Studiens datamateriale er samlet inn gjennom videoobservasjoner. Studiens analyse er gjort gjennom en deskriptiv analyse, som er en analyseform som innebærer koding og kategorisering av deltakernes spørsmål.

Datamaterialet i denne masteroppgaven består av seks elevpar på 6.trinn, på en norsk grunnskole. Her har utforskende arbeidsmåter, sosiokulturelt læringsperspektiv og digitale interaktive simulasjoner vært sentrale momenter i studiens gjennomføring.

Studiens resultater viser at elever stiller flest andel av praktiske spørsmål, og ingen utdypende spørsmål. Videre viser resultatene at elever stiller færre elevspørsmål når lærer deltar aktivt som veileder, kontra der lærer kun er med som en passiv observatør. Til tross for at det blir stilt færre spørsmål når veileder deltar aktivt, indikerer elevsamtaler at forutsetninger for at læring skal finne sted er bedre når lærer aktivt er med som veileder. På bakgrunn av resultatene kan vi se viktigheten av at lærer gir elevene støtte, for at læring skal kunne oppstå, gjennom naturfaglige arbeid med en digital PhET-simulasjon.

The purpose of this study is to investigate what characterizes questions that are asked in science work through the use of a digital interactive PhET simulation. The overall aim of the study is to gain better insight into the types of questions that are asked, and how the questions are influenced by the teacher's role and presence.

This study is a qualitative study, where the study's research design is a case study. The study's data material has been collected through video observations. The study's analysis is done through a descriptive analysis, which is a form of analysis that involves coding and categorizing the participants' questions.

The data material in this master's thesis consists of six pairs of students in the 6th grade, at a Norwegian primary school. Here, inquiry-based methods, a socio-cultural learning perspective and digital interactive simulations have been central elements in the completion of the study.

The study's results show that students ask the largest proportion of practical questions, and no in-depth questions. Furthermore, the results show that students ask fewer student questions when the teacher participates actively as a supervisor, compared to where the teacher is only involved as a passive observer. Despite the fact that fewer questions are asked when the supervisor actively participates, student interviews indicate that the conditions for learning to take place are better when the teacher is actively involved as a supervisor. Based on the results, we can see the importance of the teacher giving the students support, so that learning can occur, through science work with a digital PhET simulation.