Skrivediskurser i skriveoppgavene til to læreverk og deres tilhørende læreplaner

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke syn på skriving som avdekkes gjennom en skrivediskursanalyse av skriveoppgavene til to læreverk i norsk for 6.trinn og deres tilhørende læreplaner. Det ene læreverket jeg tar utgangspunkt i er fra 2007 og bygger på LK06, mens det andre læreverket er fra 2021 og bygger på LK20. Læreplanene jeg undersøker er norskfagets hovedområder og læreplanmål etter 7. trinn i LK06 samt kjerneelementene og læreplanmålene etter 7. trinn i LK20. I undersøkelsen av skrivediskursene, tar denne masteroppgaven utgangspunkt i Ivanič (2004) sine seks diskurser for skriving. Disse diskursene representerer hvert sitt syn på skriving, og gjennom å identifisere de i både skriveoppgaver og i læreplaner, kan man si noe om hvilke syn som er mer fremtredende enn andre. På denne måten vil denne masteroppgaven prøve å finne ut av hvilke syn på skriving som er mest fremtredende, og om dette kan ha endret seg i norskfagets skriveopplæring fra 2006 til 2021. På bakgrunn av formålet med denne masteroppgaven har jeg gjort en kvalitativ diskursanalyse. I masteroppgavens analysekapittel har jeg analysert skriveoppgaver som ber om en tekst av en viss lengde og læreplanene sin tekst som omhandler skriving. Årsaken til at jeg har avgrenset forskningsmaterialet mitt er fordi jeg har ønsket å gå i dybden på det jeg har valgt å undersøke. I analysen av skriveoppgavene har jeg tatt utgangspunkt i oppgavetekstene, mens i analysen av læreplanene har jeg kun undersøkt den eksplisitte teksten.

Etter å ha analysert skriveoppgavene fant jeg ut at alle de seks diskursene som Ivanič (2004) beskriver er representert i de to læreverkene, men i ulik grad. Gjennom analysen av disse oppgavene ble det avdekket at de mest fremtredende skrivediskursene var kreativitetsdiskursen, prosessdiskursen og sjangerdiskursen. Deretter fulgte ferdighetsdiskursen som også var godt representert med flere oppgaver, men ikke nok til å være blant de mest fremtredende. Sosial praksis-diskursen og den sosiopolitiske diskursen var de minst fremtredende skrivediskursene i skriveoppgavene til de to læreverkene. Gjennom analysen av de to læreplanene ble det avdekket at det var ferdighetsdiskursen, prosessdiskursen og sjangerdiskursen som var de mest fremtredende diskursene. Kreativitetsdiskursen var noe vektlagt, men ikke i like stor grad. I analysen av læreplanene var sosial praksis-diskursen og den sosiopolitiske diskursen minst fremtredende. Basert på analysen og de resultatene som har kommet fram gjennom denne, er det prosessdiskursen og sjangerdiskursen sine syn på skriving som er de mest fremtredende skrivediskursene i de to læreverkene og i deres tilhørende læreplaner.

This master thesis investigates which discourses of writing students in the 6th grade are encouraged to use based on three textbooks and their coherent syllabuses LK06 and LK20. The thesis considers Ivanič´s (2004) six discourses for writing when investigating tasks given to pupils, highlighting the importance of displaying different types of writing skills. Each discourse represents a different view on writing, and by identifying them through actual tasks pupils are to perform based on the syllabuses, the analysis identifies which discourses are more frequently used while also displaying Norwegian pupils writing skills between 2006 and 2021. Hence, a qualitative analysis of the six discourses of writing has been performed, incorporating the textbooks writing tasks which require an answer of a certain length. The qualitative data gathered is limited due to the limited scope of the master thesis. The writing tasks have been based on the explicit description of the task, whereas in the analysis of the two syllabuses, only the parts regarding writing have been covered.

After analyzing the writing assignments all six discourses that Ivanič (2004) describes are represented in the three textbooks, but to varying degrees. Through the analysis of these tasks, it was uncovered that the most predominant writing discourses were the creativity discourse, process discourse, and genre discourse. Moreover, the skills discourse was also present within multiple tasks, however it was not one of the most prevalent ones. The social-practice discourse and the sociopolitical discourse were the two least predominant discourses present in the textbook´s writing tasks. The results of the analysis of the two syllabuses LK06 and LK20 show that the skills discourse, process discourse and genre discourse were the most prevalent. The creativity discourse was emphasized only to a small extent when compared to the discourses above. The social practices discourse and the sociopolitical discourse were the least prevalent discourses in this analysis. However, all six discourses are represented in the LK06 and LK20 syllabuses and display different writing styles. Hence, by conducting a writing discourse analysis, the results can display which writing discourses are most frequently used. Overall, based on the analysis and the results from it, the process discourse and genre discourse are the two most prevalent ones out the six when considering Norwegian writing tasks and the two syllabuses.