Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBrendløkken, Tone
dc.contributor.authorKalstad, Synne Giving
dc.date.accessioned2023-07-22T17:20:54Z
dc.date.available2023-07-22T17:20:54Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:147067705:49953320
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3081013
dc.description.abstractSammendrag Omtrent én prosent av verdens befolkning er på flukt (FN, 2022). Som følge av krigen i Ukraina har over 47 000 ukrainere flyktet til Norge, og over 14 000 av dem er barn (Utlendingsdirektoratet, u.å.). Med dette som utgangspunkt er temaet for denne studien møtet mellom lærere og elever med flyktningbakgrunn i skolen, der jeg undersøker læreres handlingsvalg i møte med ukrainske elever. Jeg utforsker hva lærere gjør for å inkludere deres ukrainske elev i klasserommet, og hvordan elevens flyktningbakgrunn påvirker lærerens undervisningspraksis. Formålet med studien er økt kunnskap og forståelse om hvordan disse elevene har blitt møtt i skolen, med et ønske om hvordan jeg og andre lærere kan bruke funnene til å utvikle egen yrkespraksis i møte med elever som har flyktet fra krig. Studiens problemstilling er: «Hva gjør lærere i møte med ukrainske elever med flyktningbakgrunn?». For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ studie, der jeg ved bruk av observasjoner og intervjuer har konstruert datamaterialet. Jeg har observert tre lærere over to dager hver, med et intervju etter siste observasjonsdag. Dette intervjuet tok utgangspunkt i de observerte handlingsvalgene. Etter gjennomføring av en tematisk analyse, kom jeg frem til tre hovedkategorier som beskriver mine hovedfunn. Resultater og funn om lærernes handlingsvalg presenteres gjennom de tre hovedfunnene, med to tilhørende underkategorier til hvert funn. Det første hovedfunnet er Inkludering av flyktningeleven der lærerne arbeider for at deres ukrainske elev skal bli en del av klassefellesskapet. Lærerne er opptatt av klasserommets fysiske utforming og av å bygge relasjoner til eleven. I tillegg brukes medelever som viktige ressurser i inkluderingsprosessen. Det andre hovedfunnet er Kommunikasjon uten felles verbalspråk som tar for seg hvordan alle lærerne bruker kroppsspråk og bevegelser for å kommunisere. Videre brukes ulike digitale oversettelsesverktøy som hjelp til kommunikasjon, samtidig som medelever med lignende språkkompetanse benyttes som viktige ressurser for oversettelse. Det tredje og siste hovedfunnet har jeg kalt Bevissthet om elevens flyktningbakgrunn. Her kommer det frem hvordan lite informasjon om eleven preger hvilke forberedelser det er mulig å gjøre for læreren og klassen, og hvordan elevens bakgrunn påvirker tema og læringsaktiviteter i undervisningen. De sentrale funnene viser at lærerne står mye på egne ben, og handler på bakgrunn av dette etter beste evne. De er opptatt av å inkludere deres nye elev, gi varme, trygghet og anerkjennelse for at elevene skal føle tilhørighet i klasserommet. Handlingsvalg er tatt med en forståelse av å trå varsomt med en bevissthet om hva eleven kan ha opplevd. Viktigst av alt ønsker de å være en trygghet og støtte for sine nye elever i en ukjent hverdag. Tittelen er et sitat hentet fra et intervju som gir uttrykk for lærerens pedagogiske praksis, som viser til hvordan lærerne prøver seg frem for å skape en best mulig skolehverdag for deres ukrainske elever.
dc.description.abstractAbstract Approximately one percent of the world´s population is displaced (FN, 2022). As a result of the war in Ukraine, over 47,000 Ukrainians have fled to Norway, and over 14,000 of them are children (Utlendingsdirektoratet, u.å.). With this as a starting point, the theme of this study is the meeting between teachers and students with a refugee background in school, where I study the teachers´ choices of action in meeting with Ukrainian students. I explore what teachers do to include their Ukrainian student in the classroom, and how the student´s refugee background affects the teacher´s teaching practice. The purpose of the study is increased knowledge and understanding of how these students are met at school, with a desire for how I and other teachers can use the findings to develop our own professional practice in meeting with students who have fled from war. The study´s problem definition is: “What do teachers do in their meeting with Ukrainian students with refugee background?”. In order to answer the problem, I conducted a qualitative study, where I constructed the data material through observation and interviews. I have observed three teachers over two days each, with an interview after the last day of observation. This interview was based on the observed choices of action. After conduction a thematic analysis, I arrived at three main categories that describe my main findings. Results and findings about the teachers’ choices of actions are presented through the three main findings, with two associated subsections for each finding. The first main finding is Inclusion of the refugee student, where the teachers work to ensure that their Ukrainian student becomes part of the class community. The teachers are concerned with the physical design of the classroom and building relationships with the student. In addition, fellow students are used as important resources in the inclusion process. The second main finding is Communication without a common verbal language, which addresses how all the teachers use body language and gestures to communicate. Furthermore, various digital translation tools are utilized to aid communication, while fellow students with similar language skills are used as important translation resources. The third and final main finding, which I have titled Awareness of the student´s refugee background, reveals how limited information about the student affects the level of preparation that the teacher and class can undertake, and how the student´s background influences the topics and learning activities in the classroom. The central findings indicate that the teachers must largely base their behavior on their own individual assessments and act to the best of their ability. They are committed to including their new student, providing warmth, security and recognition to foster a sense of belonging in the classroom. Their actions are taken with an understanding of the need to be cautious and aware of what the student may have experienced. Above all, they strive to be a source of safety and support for their new students in an unfamiliar environment. The title is a quote taken from an interview that expresses the teacher´s pedagogical practice, which refers to how teachers strive to create the best possible everyday school life for their Ukrainian students.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleVi har ikke gjort det før, så vi må trå litt varsomt, prøve oss frem og gjøre vårt beste.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel