| dc.description.abstract | Med endringer i opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-4 Tidleg innsats på 1. til 4. trinn) i 2018 ble skolen pliktig til å tilby intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Endringen kom som en reaksjon på internasjonale målinger og statistikk som ga opplysninger om en betydelig økning av utfordringer knyttet til lesing og et stigende behov for spesialpedagogisk hjelp. Den nye bestemmelsen markerte en ny politisk satsning på forsterket tidlig innsats og førte til et reformarbeid der ny kunnskap skal gjenskapes i pedagogisk praksis. I realiseringen av den politiske intensjonen vil det finne sted en rekontekstualisering av statlig utdanningspolitikk der fortolkning av loven bidrar i konstrueringen av den pedagogiske diskurs. Det er stor politisk interesse for forming av pedagogisk praksis, og som en pedagogisk virksomhet med forbindelser til ulike aktører vil det være mange som forsøker å ta kontroll over rekontekstualiseringen. Så hvilke aktører får sin stemme hørt i utformingen av intensiv leseopplæring?
I undersøkelse av rekontekstualiseringen og måten skolen bærer preg av en ny kontekst har studien som formål å utvikle kunnskap om hvordan maktforhold kommer til uttrykk i utformingen av intensiv leseopplæring. Med et forskningsdesign i form av casestudie og en datainnsamling basert på kvalitative forskningsmetoder er det utviklet en grundig forståelse for arbeidet som er gjort i implementeringen av intensiv leseopplæring som en del av det ordinære opplæringstilbudet ved en enkelt skole. I beskrivelse av datamaterialet har vi tatt utgangspunkt i begreper hentet fra Bernsteins utdanningssosiologi og utviklet et analyseverktøy i tråd med hans teorier. Som støtte i fremstillingen av materialet har Bernsteins begreper fungert som analyseredskaper inn i redegjørelse av eksterne aktørers innflytelse, skolens organisatoriske orden og klasseromsinteraksjonen.
Utdanning er et politisk ansvar, og ved å arbeide med utforming av politikk vil staten forsøke å legge premisser for innholdet i den pedagogiske diskurs. I rekontekstualiseringen av legitim kunnskap fra politisk styring har skolen mulighet til å handle innenfor gitte rammebetingelser og deres fortolkning av politikken vil få innflytelse for måten intensiv leseopplæring kommer til uttrykk i skolen. I studien virker rekontekstualiseringen av intensiv leseopplæring å være en dynamisk prosess der ulike aktører bidrar i reguleringen av det konkrete uttrykk. Med tanke på overføringen av den nye politiske satsningen i pedagogisk praksis bærer skolen preg av å orientere seg ut av organisasjonen i etablering av en standardisert orden med forskningsbaserte tiltak. På den måten har den intensive leseopplæringen tatt form gjennom bruk av standardiserte verktøy. Vi ser blant annet at nasjonale kartleggingsprøver, kartleggingsverktøyet LUS og lesekursopplegget fra Lesevinduet har fått en sterk stemme i rekontekstualiseringen. Forenelig med å være et felt med sterk statlig kontroll peker realiseringen på utfordringer knyttet til organisatoriske forhold og ressursfordeling. I møte med elevene tar den intensive leseopplæringen form som en smågruppebasert intervensjon med korte intensive morgenøkter. Som et midlertidig tiltak tar de i organiseringen hensyn til inkludering som prinsipp og understreker betydningen av tette, trygge relasjoner og læring i samhandling med andre.
Nøkkelord: Intensiv leseopplæring jf. Opplæringslova § 1-4, Basil Bernstein: rekontekstualisering, pedagogisk diskurs, klassifisering og innramming | |
| dc.description.abstract | With changes to the mission statement of the Education Act (§ 1-4 Tidleg innsats på 1. til 4. trinn) in 2018, the school became obliged to offer intensive training to pupils in grades 1-4. stages that are at risk of falling behind in reading, writing and numeracy. The change came as a reaction to international measurements and statistics which gave information about a significant increase in challenges related to reading and a growing need for special education. The new provision marked a new political effort on reinforced early intervention and led to a reform effort in which new knowledge must be recreated in educational practice. In the realization of the political intention, there will also be a recontextualization of state education policy where interpretation of the law contributes to the construction of the pedagogic discourse. There is great political interest in the formation of pedagogical practice, and as an educational enterprise with connections to various actors, there will be many attempts to control the recontextualization. So which actors get their voice heard in the design of intensive reading training?
In examining the recontextualization and the way the school bears the stamp of a new context, the study aims to develop knowledge about how power relations are expressed in the design of intensive reading training. With a research design in the form of a case study and a data collection based on qualitative research methods, a thorough understanding of the work that has been done in the implementation of intensive reading training as part of the regular training offer at a single school has been developed. In describing the data material, we have taken terms from Bernstein's sociology of education and developed an analysis tool in line with his theories. As support in the preparation of the material, Bernstein's terms have functioned as analytical tools in explaining the influence of external actors, the school's organizational order and classroom interaction.
Education is a political responsibility, and by working with the design of policy, the state will try to set the premise for the content of the pedagogical discourse. In the recontextualization of legitimate knowledge from political governance, the school has the opportunity to act within given framework conditions and their interpretation of the policy will have an influence on the way intensive reading training is expressed in the school. In the study, the recontextualization of intensive reading training appears to be a dynamic process where different actors contribute to the regulation of the concrete expression. With regard to the transfer of the new political initiative in pedagogical practice, the school bears the mark of orienting itself outside the organization in establishing a standardized order with research-based measures. In this way, the intensive reading training has taken shape through the use of standardized tools. We see, among other things, that national mapping tests, the LUS mapping tool and the reading course program from Lesevinduet have been given a strong voice in the recontextualization. Compatible with being a field with strong state control, the realization points to challenges linked to organizational conditions and resource distribution. In meeting with the pupils, the intensive reading training takes the form of a small group-based intervention with short intensive morning sessions. As a temporary measure, in the organization they take into account inclusion as a principle and emphasize the importance of close, secure relationships and learning in interaction with others.
Keywords: Intensive reading training cf. Education Act § 1-4, Basil Bernstein: recontextualization, pedagogic discourse, classification and framing | |
