Samarbeid mellom skole og hjem om evnerike elever: De foresattes opplevelser

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er evnerike elever i skolen. Hovedintensjonen var å få innblikk i de foresattes opplevelser, og studien vektlegger derfor dette tilknyttet samarbeidet med skolen.

Evnerike elever er en elevgruppe som har fått lite oppmerksomhet i Norge, og forskning viser at det er lite, samt manglende kunnskap om denne elevgruppen (Idsøe, 2014; Smedsrud & Skogen, 2016; Skogen & Idsøe, 2016; Befring & Næss, 2020). Skogen (2010) redegjør også for at evnerike elever er offer for en ekskluderingstanke. Hensikten med denne studien har derfor vært å bidra til økt kompetanse rundt evnerike elever i skolen, gjennom de foresattes opplevelser, og hvordan det kan påvirke deres muligheter til å utvikle sitt læringspotensial. Studiens problemstilling er derfor som følger: “Hvilke opplevelser har de foresatte om påvirkningen samarbeidet mellom skole og hjem har for evnerike elevers mulighet til å utvikle sitt læringspotensial i skolen?”. Denne problemstillingen har blitt undersøkt med en empirinær tilnærming, gjennom semistrukturerte dybdeintervju med tre foresatte av evnerike elever i grunnskolen.

Informantenes opplevelser var til dels like ved spørsmål om samarbeidet med skolen tilknyttet deres evnerike barn. Det var gjennomgående at de foresatte opplevde at lærerne manglet kunnskap og kompetanse i møte med evnerike barn. De opplevde lovnad om tiltak som aldri ble gjennomført, og hvis tiltak ble iverksatt, så ble det ikke formidlet til de foresatte. De foresatte ble frustrerte og satt dermed igjen med en spørrende og kritisk holdning til samarbeidet med skolen. I lys av de foresattes opplevelser ble læreren som relasjonsbygger og profesjonsutøver, samt skolen som læringsarena belyst og drøftet med teorier av blant annet Antonovsky (2012, i Klomstén & Fikse, 2021), Hargreaves og Fullan (2016), og Bjørndal og Lieberg (1978).

Et av studiens mest sentrale funn ble dermed viktigheten av kommunikasjon og informasjonsflyt mellom skolen og hjemmet. Slik vil det være lettere for hjemmet å vite hva skolen aktivt gjør for å tilpasse undervisningen ut ifra elevens evner og forutsetninger. På den måten vil evnerike elever få mulighet til å utvikle sitt læringspotensial. Det mente de foresatte i studien skapte tillit til læreren som profesjonsutøver og skolen som læringsarena. Et annet sentralt funn i studien, er viktigheten av at lærere og skoleledelse innehar oppdatert kunnskap, slik at den kognitive kapitalen de evnerike elevene besitter, ikke forsømmes.

The theme of this master thesis is gifted children in the Norwegian school. The main intention of this thesis was to gain insight of the parents’ experiences, and to explore this in relation to the cooperation with the school.

Gifted children are a group of students who has received little attention in Norway, and research shows that there is little and insufficient knowledge about this group of students (Idsøe, 2014; Smedsrud & Skogen, 2016; Skogen & Idsøe, 2016; Befring & Næss, 2020). Skogen (2010) also explains that gifted students are victims of an exclusionary mindset. The purpose of this study has therefore been to contribute to increased competence regarding gifted students in school through the parents’ perspective, and how this can affect the students’ opportunities to develop their learning potential. The research question for this study is therefore: “What experiences do the parents have regarding the influence that the collaboration between the school and home have on gifted students’ opportunity to develop their learning potential in school?”. This research question has been explored with an empirical approach, through semi-structured in-depth interviews with three parents of gifted students in the primary school.

The parents’ experiences were partly similar to each other when asked about the collaboration with the school associated with their gifted children. It was consistent that the parents felt that the teachers lacked knowledge and competence when dealing with gifted children. They experienced promises about measures that never were implemented, and if they were implemented, they were not communicated to the parents. The parents were therefore left frustrated, and with a questioning and critical attitude towards the collaboration with the school. In light of the parents’ experiences, the teacher as a relationship developer and a professional practitioner, as well as the school as a learning arena, were illuminated and discussed with theories by, amongst other, Antonovsky (2012, in Klomstén & Fikse, 2021), Hargreaves and Fullan (2016), and Bjørndal and Lieberg (1978).

One of the study’s most central findings was thus the importance of communication and information flow between the school and home. In this way, it will be easier for the parents to know what the school is actively doing to adapt the teaching based on the student’s abilities and prerequisites. In this way, gifted students will have the opportunity to develop their learning potential. The parents in the study believed that this created trust in the teacher as a professional practitioner and the school as a learning arena. Another key finding in the study is the importance of teacher and school management having up-to-date knowledge, so that the cognitive capital the gifted students possess will not be neglected.