Læreres forståelse av fenomenet matematiske samtaler

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven er lærers forståelse av begrepet matematiske samtaler. Grunnen til at dette studiet er gjennomført er at det er interessant å finne ut mer om hva lærere selv tenker om begrepet matematiske samtaler, siden dette begrepet er nevnt i LK20. Ved at begrepet er nevnt i læreplanen må også matematikklærere ha en tolkning av begrepet, og lærerens tolkning kan påvirke hvordan de bruker det i sin undervisning. Problemstillingen er Hvordan tolker lærere i skolen begrepet matematiske samtaler? Det teoretiske rammeverket i dette studiet er basert på tre ulike deler av matematikklærerens arbeid og matematiske samtaler. Disse vinklingene er undervisningsplanlegging, læremidler og undervisningen i klasserommet. Gjennom studiet har den kvalitative forskningsmetoden fenomenologisk blitt brukt. Hvor det er vært en induktiv tematisk analyse. For å få et innblikk i hvordan lærere ser på begrepet matematiske samtaler har det i dette studie vært intervjuer med tre ulike lærere. Dataen som har blitt samlet inn er lydopptak og transkripsjon, og det er transkripsjonen som har blitt analysert. Gjennom den induktive tematiske analysen har det kommet frem temaer som fremviser det som er hovedessensen i lærernes utsagn. Temaene som er fremvist, er: snakke matte, matematisk forståelse, undring, ressurser, spontanitet og deltagere i samtalen. Dette studiet viser til at lærere kan ha en praksis nær tilnærming til begrepet matematiske samtaler. Hvor det er et fokus på hvordan de bruker matematiske samtaler i sin undervisning. Selve begrepet matematiske samtaler bruker de lite i intervjuene, og det blir heller brukt begrepet snakke matte. Lærerne har også veldig like meninger knyttet til fenomenet matematiske samtaler.

The theme of this master thesis is teachers understanding of the concept mathematical conversations. The reason for this study is that it is interesting to know more about what teachers means this term means, since it is a part of the mathematical curriculum in Norway. Since the concept is a part of the curriculum, mathematical teachers also need to have a understanding of the concept, and how they understand the concept may affect how they use it in their teaching. The research question in this study is How do teachers in schools interpret the concept of mathematical conversations? The theoretical framework in this study is based on three distinct parts of a math teachers work and mathematical conversations. These parts are lesson planning, teaching aids and the teaching in the classroom. The methodology of this study is phenomenology. And the data have been treated through an inductive thematic analysis. To get a view on how teachers see the concept of mathematical conversations there have been semi structured interviews of three different teachers. The data that have been collected are audio recordings and the transcript of those recordings. It is the transcript that have been analysed. Trough the inductive thematic analyse there have come themes which shows the essence of the teachers’ statements. The themes that were found are: talking math, mathematic understanding, wonder, spontaneity, and the participant of the conversation. This study shows that teachers have a understanding of the concept mathematical conversations, and that this understanding is closely related to their teacher practice. And their focus connected to the concept is how they are using mathematical conversations in their classrooms. The concept mathematical conversations are used rarely in the interviews, and the teachers are using the concept talking math instead. The teachers in this study do also have closely related understanding of the concept.