Elevkommunikasjon i utforskende matematikkundervisning

Abstract

I denne studien har jeg forsket på hvordan elever kommuniserer i utforskende matematikkundervisning. Studien er koblet til et allerede eksisterende prosjekt ved NTNU i samarbeid med to norske skoler. I fellesskap har lærere ved skolene og ved NTNU planlagt og gjennomført matematikkundervisning med utgangspunkt i IBL. Datamaterialet som er benyttet i studien min, er hentet fra dette forskningsprosjektet. Studiens problemstilling er: Hvordan bruker sjetteklassinger ved en norsk skole matematisk språk i arbeid med problemløsningsoppgaver. Formålet er å se på hvilke språk elever bruker når de kommuniserer om og med matematikk i IBL-undervisning. For å besvare problemstillingen, har jeg utformet to forskningsspørsmål: i) Hvordan utforsker og kommuniserer elevene om problemløsningsoppgaver og ii) Hvilke begreper bruker elevene i arbeid med problemløsningsoppgaver. Studiens tilnærming er kvalitativ, og datamaterialet er innsamlet ved observasjon gjennom lydopptak og skriftlige observasjonsnotater. Datamaterialet ble analysert ut ifra kategorier som ble utformet underveis i transkriberingen. Kategoriene knyttet til forskningsspørsmål i) har utgangspunkt i IC-modellen (Alrø & Skovsmose, 2002). Disse er oppnå kontakt, lokalisere, argumentasjon, tenke høyt og reformulere. Analysen knyttet til forskningsspørsmål ii) skiller mellom kategoriene matematisk språk og hverdagsspråk. Det teoretiske grunnlaget bygger på PRIMAS (Maaß & Reitz-Koncebovski, 2013), som handler om utforskende undervisning, og teori om kommunikasjon i matematikk. Sentrale begreper i studien er utforske, problemløsningsoppgave og kommunikasjon i matematikk. Funn i studien viser at elevene kommuniserer gjennom de fem kategoriene inspirert av IC-modellen. Kategoriene lokalisere, argumentasjon og reformulere forekommer hyppigere enn kategoriene oppnå kontakt og tenke høyt. Gjennom utforskningen bruker elevene begreper bestående både av matematisk språk og hverdagsspråk. Hvilke begreper elevene bruker er sporadisk, men generelt er det mye muntlig kommunikasjon mellom elevene gjennom å utforske problemløsningsoppgaven.

In this master thesis, I have researched how students communicate in the exploration of mathematics teaching. The study is connected to an already existing project at NTNU in collaboration with two Norwegian primary schools. Together, the teachers at the schools and at NTNU have planned and carried out mathematics teaching based on IBL. The purpose is to see which languages students use when they communicate about and with mathematics in IBL teaching. To answer the problem of this study, I have designed two research questions: i) How do students explore and communicate about problem-solving tasks and ii) What concepts do students use when working with problem-solving tasks. It is a qualitative study, and the data material is collected by observation through audio recording and written observation notes. The data material was analyzed based on categories that were created during the transcription. The categories linked to research question i) is based on the IC-model (Alrø & Skovsmose, 2002). These are establishing contact, locating, argumentation, thinking aloud and reformulating. The analysis related to research question ii) is about the categories of mathematical language and everyday language. The theoretical foundation is based on PRIMAS (Maaß & Reitz-Koncebovski, 2013), which is about exploratory teaching, and theory about communication in mathematics. Central concepts in the study are exploring, problem-solving tasks and communication in mathematics. Results in the study show that the students communicate through the five categories inspired by the IC-model. The categories locating, argumentation and reformulating occur more frequently than the categories establishing contact and thinking aloud. Through the exploration, the students use concepts consisting of both mathematical language and everyday language. Which terms the students use is sporadic, but in general there is a lot of oral communication between the students through the exploration of the problem-solving task.