Bærekraftig avfallshåndtering i sykehus: En kvalitativ studie av helseledere og radiografers erfaringer rundt avfallshåndteringen i bildediagnostiske avdelinger

Abstract

Helsesektoren opplever globalt en omstilling og et grønnere skifte. WHO påpeker at det er utfordringer ved håndtering av generelt og medisinsk avfall, og at helsesektoren må ta i bruk tryggere løsninger for avfallshåndteringen. I løpet av 2018 sto norsk helsesektor for opp mot 5% av klimagassutslippene i Norge. Helseforetakene i Norge innførte i 2021 et Rammeverk for miljø og bærekraft i spesialisthelsetjenesten. Målet med rammeverket er å strukturere og samordne arbeidet med miljø og bærekraft for å redusere klimautslipp og fremme god helse. Internasjonalt finnes omfattende forskning som omhandler avfallshåndtering på sykehus, hvor det blant annet pekes på viktigheten av riktig avfallshåndtering, samt effekten av medvirkning og motivasjon hos helsearbeiderne. I Norge er det derimot mangelfull forskning på avfallshåndtering i bildediagnostiske avdelinger, og lite forskning som omhandler medarbeiders perspektiver på eksisterende løsninger for avfall i sykehus.

Masteroppgaven vil utforske hvordan helseledere og radiografer i bildediagnostiske avdelinger ser på nåværende løsninger, og om de har perspektiver som kan påvirke arbeidet for en mer bærekraftig spesialisthelsetjeneste. Med bakgrunn i dette er følgende problemstilling utarbeidet:

Hvordan erfarer helseledere og radiografer bærekraftig avfallshåndtering i bildediagnostiske avdelinger i sykehus?

Følgende forskningsspørsmål vil utforskes i oppgaven:

1. Hvordan foregår avfallshåndteringen i bildediagnostiske avdelinger i dag?

2. Hvordan opplever ledere at de kan bidra til bærekraftig avfallshåndtering?

3. Hvordan opplever medarbeidere i bildediagnostiske avdelinger at lederen kan bidra til bærekraftig avfallshåndtering?

Det ble gjennomført seks kvalitative semi-strukturerte dybdeintervjuer i løpet av 2022 med to helseledere og fire radiografer i bildediagnostiske avdelinger. Analysen basert på Tjoras stegvis-deduktive induktive metode (SDI).

Analysen viser at informantene har stor kunnskap om bærekraftige tiltak og rutiner ved avdelingen. Det viser seg at det likevel er utfordringer knyttet til å utføre arbeidet etter gjeldende prosedyrer, som følge av mangel på ressurser og tilrettelegging. Informantene viser stor motivasjon og engasjement for å utføre avfallshåndteringen riktig. Tid til å sette seg inn i gjeldende rutiner trekkes frem som en viktig faktor for riktig praksis, samt viktigheten av målrettet opplæring og tilgjengelig kildesortering. Radiografene understreker at det er en del av hverdagen å bidra med avfallshåndteringen, men ønsker seg muligheter for å resirkulere alt av avfall. Radiografene påpeker at det genereres mye rent og ukontaminert plastikkavfall som kan sorteres, men kastes i restavfall. Flere bildediagnostiske avdelinger har mangelfull plastsortering. Radiografene etterlyser søppeldunker på lab som er tydelig merket og lett tilgjengelige slik at pasientrettet arbeid ikke forstyrres av kildesortering. Radiografene beskriver innarbeidede rutiner for håndtering av smitteavfall og stikkende avfall, men noe mangelfulle rutiner for generelt medisinsk avfall og generelt avfall.

Ledere i bildediagnostiske avdelinger oppleves som engasjerte for god avfallshåndtering, men at det på grunn av mangel på ressurser og bemanning er vanskelig å starte lokale bærekraftige initiativ. Det er vanskelig for lederne å oppfatte de bærekraftige føringene fra foretaket, fordi det drukner i mengden informasjon de mottar. Lederne har mest administrative oppgaver, men gir uttrykk for en inkluderende lederstil med ønske om medarbeiderskap for et kollektivt bærekraftig engasjement. Informantene opplever at drift og økonomi er sykehusenes største prioritet, og trekker frem anbudsprosesser som med fordel kan ha større fokus på bærekraftige faktorer.

Informantene beskriver et komplekst system, der det ikke er enkelt å innføre lokale rutiner for avfallshåndteringen i avdelingene. De poengterer at det er nødvendig at ledelsen på høyere nivå inkluderes for å sikre innføring av avfallshåndtering med god logistikk som ikke stopper opp lengre ut i avfallskjeden. Informantene etterspør systemer og rutiner som skal være gjeldende for hele sykehuset, og tydelige krav fra ledelsen til de ansattes etterlevelse av avfallshåndteringen. Funnene kan tyde på at det er behov for tydeligere mål for bærekraft og større muligheter for medarbeiderskap.

Health care is experiencing a global shift towards greener hospitals. There are challenges pointed out by the WHO regarding handling of general and medical waste in hospitals, and how the health care should adopt safe solutions for waste management. Public health care in Norway was responsible for about 5% of the national climate emissions during 2018. The health organizations in Norway implemented in 2021 a framework for environment and sustainability in the specialist health service. Whereas the aim is to use the framework to structure and coordinate work with the environment and sustainability to reduce climate emissions and promote good health. Internationally there is a lot of research that deals with waste management in hospitals. The research shows, among other things, the importance of correct waste management as well as the effect of participation and motivation on the part of users. In Norway, there is insufficient research on waste management in imaging departments, and little research that deals with employees' perspectives on existing solutions for waste management in hospitals.

The master's thesis will explore how healthcare managers and radiographers in imaging departments view current solutions for waste management. And whether they have perspectives that can influence the work for a more sustainable specialist health care service. Based on this, the thesis aims to explore:

How do Health Managers and Radiographers experience Sustainable Waste Management in Imaging Departments in Hospitals?

The following research questions will be explored in the thesis:

1. How does Waste Management take place in Imaging Departments today?

2. How do Health Managers feel that they can contribute to Sustainable Waste Management?

3. How do Radiographers in Imaging departments feel that the Health Manager can contribute to Sustainable Waste Management?

The informants in the master's thesis consisted of two health managers and four radiographers in imaging departments. Six qualitative semi-structured in-depth interviews have been conducted and the data collection took place during 2022. The analysis is based on Tjora's step-by-step deductive inductive method (SDI). The analysis show that the informants have great knowledge of sustainable measures and routines at the department. It appears to be challenges associated with carrying out this correctly, as a result of a lack of resources and accommodations. The informants show great motivation and commitment to properly carry out waste management. They demand more time to expand their competence around current routines and waste management, and highlight the importance of targeted training to enhance proper practices. The radiographers says that it is part of their job to contribute with the waste handling, but they want to handle all kinds of waste. Particularly a lot of plastic waste is generated, and the radiographers address the amount of uncontaminated plastic waste that is handled as residual waste. Several imaging departments have inadequate plastic sorting. The radiographers wish for bins that are clearly marked and easily accessible so that patient-oriented work is not disturbed by recycling. Handling of contagious and sharp waste is described as well incorporated, whilst routines for the general medical waste and general waste is somewhat lacking.

Health managers in imaging departments seems to be committed to proper waste management, but due to a lack of resources and understaffing it is difficult to start local sustainable initiatives. They point out that the sustainable guidance from the hospital management drowns in the amount of other information they receive. Besides their administrative duties, the health managers illustrates an inclusive leadership style with a

desire for empowerment and collective environmental engagement. The informants feel that the hospitals' biggest priority are operations and finances and calls for procurements that could benefit from a greater focus on sustainable factors.

The informants explain that it is not easy to introduce local routines for waste management per departments, due to the complexity of the system as it serves the hospital as a whole. Therefore, it is pointed out by the informants; to ensure the introduction of a logistic waste management that does not stop further down the waste chain, it is necessary for management at a higher level to be included. The informants request systems and routines that must apply to the entire hospital and clear requirements from the management for the employees' compliance with waste management. The findings may indicate that there is need for clearer goals for sustainability and greater opportunities for empowerment.