Tett på Skolevegring og erfaringer rundt et samarbeid

Abstract

Denne masterstudien har som hensikt å forstå fenomenet skolevegring og å se på hvordan ulike instanser samarbeider for å hjelpe disse elevene. Det er gjennomført seks semistrukturerte intervju av spesialpedagogiske rådgivere ansatt i grunnskolen og av rådgivere ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), for å undersøke deres erfaringer og opplevelser rundt det å samarbeide om skolevegring. Interessen for studien var å identifisere hvilke risikofaktorer som kan påvirke, hvordan det jobbes forebyggende med skolevegring og bekymringsfullt skolefravær, samt hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen. I tillegg ville vi undersøke hvordan det oppleves å samarbeide for de som jobber med skolevegring. Problemstillingen for dette prosjektet har vært: «Hvordan forstå fenomenet skolevegring og hvordan samarbeider spesialpedagogiske rådgivere og pedagogisk-psykologisk tjeneste om saker som omhandler skolevegring hos elever i grunnskolen, og hvordan opplever de dette samarbeidet?». Gjennom analysering og tolkning av datamaterialet, kom vi frem til seks hovedtemaer som belyser essensen av deltakernes erfaringer og opplevelser rundt skolevegring og samarbeid. Hovedtemaene ble: «forståelse av begrepet skolevegring», «tidlig innsats», «ulike risikofaktorer», «tiltak og tilrettelegging», «samarbeid om elever med skolevegring» og «opplevelser av skolevegring og samarbeid».

I det første temaet om «forståelse» kom det frem at deltakerne hadde en tilnærmet lik forståelse om hvor komplekst og sammensatt begrepet og fenomenet skolevegring er. Likevel, kom det frem i intervjuene at flere av deltakerne mislikte å bruke begrepet skolevegring, fordi de mente det kunne stigmatisere et vegringsproblem hos eleven uten at det nødvendigvis var det som var problemet. I stedet foretrakk de å bruke «bekymringsfullt skolefravær». Det andre temaet, «tidlig innsats», handler om deltakernes erfaringer med å være tidlig ute og forebygge skolevegring eller bekymringsfullt fravær. Flere av deltakerne fortalte om viktigheten av å ha en handlingsplan for forebygging av skolefravær og suksessen av et prøveprosjekt kalt Tett på. Prosjektet går ut på å forbedre et samarbeid mellom PPT, skole og barnehage. Det tredje temaet «risikofaktorer» tar for seg ulike risikofaktorer som kan påvirke en eventuell skolevegring, som for eksempel skole, familieforhold og individuelle forhold hos eleven. Altså, det er flere faktorer som kan forårsake skolevegring. Dermed må det settes inn riktige og flere tiltak, som er vårt fjerde kapittel om «tiltak». Ved å kunne undersøke ulike årsaker og drøfte i team, er det mer sannsynlig å komme frem til bedre tiltak for eleven. Tema fem om «samarbeid» tar for seg hvordan PPT og spesialpedagogiske rådgivere i skolen kan samarbeide for å oppnå en best mulig situasjon for eleven. Her kom det frem fra deltakerne at de opplevde at det gjennom Tett på ble enklere å samarbeide med hverandre. Det siste temaet «opplevelse av skolevegring og samarbeid» fordyper seg i deltakernes erfaringer med å samarbeide om elever med skolevegring. Samlet sett gir studien verdifull innsikt i utfordringene og mulighetene knyttet til å håndtere skolevegring og viktigheten av samarbeid mellom ulike fagpersoner for å forbedre situasjonen for elevene.

This master´s thesis investigates the phenomenon of school refusal and to look at how different agencies work together to help these students. Six semi-structured interviews of special education advisers employed in schools and advisers employed in the educational-psychological services (PPT) have been done to investigate their experiences of working together on school refusal. The study was motivated by the need to identify risk factors and preventive measures for school refusal and worrying school absenteeism, as well as to understand the feelings of those involved in the collaborative process. The thesis question guiding this study was «How to understand the phenomenon of school refusal and how do special education advisers and the educational-psychological service cooperate when dealing with school refusal among primary school students, and how do they experience this cooperation?». The analysis of the data revealed six main themes that present the core of the participants’ experiences related to school refusal and cooperation. The themes are: «understanding the concept of school refusal», «early intervention», «different risk factors», «measures and facilitation», «collaboration on students with school refusal», and «experiences around school refusal and cooperation».

The first theme «understanding» highlights the complex nature of school refusal and how the participants share a similar comprehension of the term. Nonetheless, during the interviews, it became evident that some participants expressed distaste for using the term as they believed it could be stigmatizing for the student. Instead, they preferred the phrase «worrisome school absences». The second theme «early intervention» is about the participants’ experiences of being early and preventing school refusal or worrying absences. Several participants discussed the importance of an action plan for preventing absences and the success of a trial project called Tett på, which aimed to improve cooperation between PPT, schools and kindergartens. The third theme «risk factors» presents various factors that can contribute to school refusal, including school, family relationships, and individual circumstances. Hence, school refusal is influenced by a variety of causes and factors. Therefore, addressing it requires tailored measures, as emphasized in the fourth theme «measures». By investigating various cases, and discussing them in teams, the participants believed that they could come up with better solutions. The fifth theme «collaboration» dealt with the importance of effective cooperation between PPT and special education advisers to ensure the best possible outcome for the student. The participants found that Tett på had made collaboration easier. Finally, the six theme is «experiences around school refusal and cooperation», which delves into participants’ experiences of collaborating with students who refuse to attend school. Overall, the study provides valuable insights into the challenges and opportunities associated with addressing school refusal and the importance of collaboration between different professionals to improve the outcome for students