| dc.description.abstract | Sammendrag
Dagens samfunn gir unge et hav av muligheter når det kommer til utdanning. Samtidig som utdanning er blitt en normalisert del av livet, er det også blitt et krav. Med tilgang til mange muligheter kan det å velge utdanning og yrke være utfordrende. Med bakgrunn i dette er det dermed innført ulike tiltak som skal hjelpe elevenes navigering i forbindelse til deres muligheter. Utdanningsvalg og arbeidslivsfag er to tiltak som skal gjøre elevenes vei så god som mulig (Haug, 2019). Selv om det er innført tiltak, så er ikke valg av utdanning dermed blitt noen enklere prosess. Formålet med denne masteroppgaven er å få et innblikk i elevenes opplevelser av deres utdanningsvalg, og hva det er som har vært avgjørende for dem. Problemstillingen det har blitt jobbet ut fra lyder som følgende:
Hvilke opplevelser har elever rundt sitt valg av studieretning i den videregående opplæringen?
- Hvilke faktorer er det som spiller inn i dette valget?
Empirien i undersøkelsen baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer av tredjeårselever som representerer to videregående skoler i et kystsamfunn i Norge. Ved hjelp av empirien har jeg forsøkt å bygge på og sammenligne med tidligere forskning. Dette for å vise likheter med det som er gjort tidligere, og for å styrke mine egne funn. Gjennom intervjuene har jeg fått et innblikk i elevenes opplevelser, forståelser, refleksjoner og tanker om deres eget valg, samt deres planer etter videregående opplæring. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et sosialt konstruktivistisk kunnskapssyn, da undersøkelsen ikke har som hensikt å generalisere funnene, men å oppnå en bredere kunnskap om fenomenet. Det å få tykke beskrivelser er i tråd med det Geertz (1973) henviser til og er viktig innenfor kvalitative undersøkelser.
De mest sentrale funnene som kom fram i denne undersøkelsen er hvordan stedets betydning spilte en sterk rolle i elevenes utdanningsvalg. I et kystsamfunn preget av en sterk havbruksnæring, skapte et skille mellom de som valgte studieforberedende linjer og yrkesfaglige linjer. Den yrkesfaglige linjen som var sterkest var naturbrukslinjen ved campus 2 i kommune 2. Dette skillet hadde skapt et bilde der det var «gode» og «dårlige» utdanningsvalg. Naturbruk ble oppfattet som det «gode» og «riktige» valget, mens studiespesialiserende ble oppfattet som «dårlig» og «feil». Denne tankegangen var med på å skape et skille blant elevene, der utdanningsvalget man endte opp med å ta også kunne være med på å påvirke det bilde man hadde av hjemstedet sitt.
Det jeg sitter igjen med etter masteroppgaven er hvor komplekst et utdanningsvalg kan være på et mindre sted. Hvilken hjelp og støtte elevene får gjennom denne reisen er av vesentlig betydning. Blir det for sterkt fokus på det subjektive (STA) trenger ikke elevene å se sine egne interesser i sammenheng med et bestemt yrke. Er det et for sterkt fokus på det objektive aspektet (OTA) kan det føre til mindre grad av kritisk tenkning og subjektiv forståelse og utvikling (Sidorkin, 2011). | |
| dc.description.abstract | Abstract
In the modern Norwegian society, young people face a range of possibilities in their choice of education. At the same time as education has become a normalized part of life, it has also become a necessity. With access to many opportunities, choosing an education and profession can be challenging. With this as a background, various measures have thus been introduced to help students navigate the various opportunities. Utdanningsvalg and Arbeidslivsfag are two subjects that have been introduced to make the student`s path through education as good as possible (Haug, 2019). Although actions have been introduced, choosing an education has not become an easier process. The purpose of this master’s thesis is to gain an insight into the students’ experiences of their choice of education, and what has been decisive for them. The thesis was based on the following question:
What experiences do students have in rewards to their choice of study area in upper secondary education?
- Which factors play a role in their choice?
The data from this project is based on semi-structured in-depth interviews with third-year students who represent two upper secondary schools in a coastal community in Norway. Using the empirical evidence, I have tried to build on and compare with previous data and research. This is to show similarities to what has been done previously, and to strengthen my own findings. Through the interviews, I have gained an insight into the student’s experiences, understandings, reflections, and thoughts about their own choice, as well as their plans after upper secondary education. The survey is based on a social constructivist view of knowledge, as the purpose of the investigation is not to generalize the findings, but to achieve a broader knowledge of the phenomenon. Getting «thick descriptions» is in line with what Geertz (1973) refers to and is important within qualitative research.
The most central findings that emerged in this project are how the importance of the place of upbringing played a strong role in the student’s choice of education. In a coastal community characterized by a strong aquaculture industry, a distinction was created between those who chose to study preparatory lines and vocational lines. The vocational line that was referred to as the most chosen, was the line of nature use at campus 2 in municipality 2. This distinction had created an image where there were "good" and "bad" educational choices. The nature use line was perceived as the "good" and "right" choice, while study preparatory lines were perceived as "bad" and "wrong". This way of thinking leads to a division among the students, where the choice of education they ended up taking, also could influence the image they had of their hometown.
What has made the greatest impression after my master's thesis is how complex an educational choice can be in a smaller place. The help and support the students receive during this journey is also of significant importance. If there is too great focus on the subjective aspects of the education (STA), students do not need to see their own interests in the context of a particular profession. If there is a too strong focus on the objective aspects of education (OTA), it can lead to a lesser extent of critical thinking and subjective understanding and development (Sidorkin, 2011). | |
