Hvordan brukes kvalitetsindikatorer i grunnopplæringen?

Abstract

I denne masteroppgaven har vi sett nærmere på bruk av kvalitetsindikator i grunnopplæringen. Vi har tatt utgangspunkt i Elevundersøkelsen som utgjør et sett med kvalitetsindikatorer som sier noe om hvordan elevene opplever sin egen skolehverdag. Vi har gjennom forskningsspørsmål sett på kunnskaps- og ledelsessyn og pedagogisk utvikling av skolen gjennom bruk av kvalitetsindikator. Vi har også sett på bruk av kvalitetsindikator i forhold til organisasjonens kultur for utvikling og organisatorisk læring. Til å belyse forskningsspørsmålene har vi benyttet teori og nyere forskning innen fagfeltet om bruk av kvalitetsindikatorer. Vi har benyttet casestudie som metode hvor empiri er hentet fra Ole Vig videregående skole i Trøndelag.

Studien viser at det er nødvendig med både med fokus på struktur og prosess for å jobbe med kvalitetsindikator. Med struktur menes gode rutiner rundt planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med Elevundersøkelsen samt en klar rolledeling i forhold til hvem som skal gjøre hva og hvordan. En god struktur bidrar til å kvalitetssikre at arbeidet blir gjort på en slik måte at elevenes svar er et godt grunnlag for videre prosesser. Prosess i denne sammenhengen er refleksjoner rundt resultatene vi finner fra forbedrings- og bevaringsområder samt å sørge for forankring og eierforhold, noe som igjen øker muligheten for å lykkes med tiltaket. Vår empiri viser at det som skulle være parallelle prosesser i ulike avdelinger, blir forskjellig. Det kan se ut som at det er avstand mellom uttalt handlingsteori og anvendt handlingsteori gjennom at det vi gjør kan avvike fra det vi sier at vi skal gjøre. I arbeidet med elevenes tilbakemelding på undersøkelsen ser vi at skolen mister en del av verdien av undersøkelsen underveis ved at mye av det som skjer i klasserommet blir lærerstyrt. Det samme kan skje i arbeidet med resultatene på avdelingsnivå og av avdelingsleder. Det er disse prosessen som kan bidra til å fremme pedagogisk utvikling, og gjennom dette kan det skapes en kultur for utvikling og organisatorisk læring. I empirien ligger det ikke noe som tyder på at bruk av kvalitetsindikator i seg selv fremmer organisatorisk læring.

In this master thesis we have examined the use of quality indicators in primary education. We have based our thesis on “Elevundersøkelsen” that consists of a number of quality indicators that tells how the students view their own regular school day. We have through research queries examined the view of knowledge, management and educational development of the school through the use of quality indicators. We have also looked at the use of quality indicators regarding the organization’s culture of development and organizational learning. In order to illuminate the research questions, we have made use of theory and newer research within the field of study about the use of quality indicators. As a method, we have made use of case studies, where empirical data was collected from Ole Vig High School in Trøndelag.

Our study shows that it is necessary to focus on both structure and process to work with quality indicators. With structure we mean good routines in regarding planning, implementation and follow-up in connection with Elevundersøkelsen as well as a clear role division as to who will do what and how. Good structure contributes to assure the quality of the work being done in a manner that ensures the students’ answers lays a good foundation for further processing. With processes in this context we mean reflections around the results we find from the area of improvements and conservations, as well as providing anchoring and ownership, which in turn increases the possibility of success of the initiative. Our empirical data shows that processes that are supposed to be parallel in different departments differs. It can seem as though there is a distance between pronounced and applied action theory in that what we do differs from what we say we will do. In working with the feedback from the students survey we see that the school loses some of the value of the survey along the way in that much of what happens in the classrooms is governed by the teachers. The same thing can happen in working with the results on departmental levels and by the head of the department. These are the processes which can contribute to promote educational development, through this there could be developed a culture of development and educational learning. The empirical data shows no sign that the use of quality indicators in and of itself encourages organizational learning.