«Ingen snakker om hvor vanskelig det er å snakke om det som er vanskelig» En affektteoretisk nærlesing av hvordan Alexander Kielland Krags ungdomsroman Litt redd, bare (2021) fremstiller gutter og psykisk helse

Abstract

Tematikken for denne masteroppgaven er fremstillinger av gutters møte med psykiske vansker i ungdomslitteraturen. Med en litteraturvitenskapelig og affektteoretisk innfallsvinkel gjør studien rede for hvordan ungdomsromanen Litt redd, bare (2021) av Alexander Kielland Krag representerer og fremstiller hovedkarakteren Cornelius sine følelser i møte med angst, og hvordan disse følelsene er styrt av et gjennomsyrende maskulinitetsideal. De siste årene har man sett et økt fokus mot ungdoms psykiske helse, noe som også har blitt løftet eksplisitt frem i læreplanen ved introduksjonen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Skolen har dermed et ansvar for å ivareta perspektiver knyttet til følelser og psykisk helse i undervisningen, noe som også får konsekvenser for norsklæreren. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hvordan litteraturens fremstillinger av følelser – særlig de vanskelige og tabulagte følelsene – kan være fruktbare i litteraturundervisningen. Blant annet for å implementere livsmestring i norskfaget uten å miste grepet om fagets særegenheter og utvikling av litterær kompetanse.

Studien bygger på et overordnet syn om en nær sammenheng mellom følelser og litteratur – både på individnivå og samfunnsnivå. Per Thomas Andersen (2016) sin affektive narratologi legger grunnlaget for å undersøke hvordan de teoretiske og kulturelle perspektivene knyttet til ungdomslitteraturens ungdomsperspektiv og maskulinitetsfremstillinger kommer til uttrykk i romanens fremstillinger av følelser hos hovedkarakteren og det emosjonelle subjektet Cornelius. I en didaktisk sammenheng blir særlig Kristin Buvik Sivertsens (2021) utvikling av en affektteoretisk litteraturundervisning løftet frem og sett i sammenheng med Rita Felskis (2008; 2020) begrep gjenkjennelse (recognition) for å undersøke tekstens potensial i litteraturundervisningen.

Hovedpoengene i studien er at litteraturen og litteraturundervisningen kan åpne et rom for å identifisere og snakke om følelser på både individ- og samfunnsnivå med utgangspunkt i tekstens fremstillinger. Ved å legge fokuset på tekstens fremstillinger av følelser åpnes det for å se hvordan følelser fremdeles kan være kjønnede, og elever kan utvikle evnen til å se livet fra et annet perspektiv enn sitt eget. Det krever at man til stadighet balanserer en nærhet og avstand mellom elevenes personlige erfaringer og en analytisk, tekstnær innfallsvinkel. Norsklæreren må ikke undervurdere betydningen av å foreta en litterær analyse i forkant av undervisningen. Det er viktig for å fange tekstens affektive og litteraturfaglige potensial i møte med elevene, men også for å være bevisst på hvilke virkelighetsframstillinger og representasjoner av kjønnsidentiteter man tilbyr i klasserommet. Uavhengig av hvor lett tilgjengelig den litterære teksten kan virke, er det flere nyanser som er fruktbare å undersøke i en litteraturundervisning med vekt på sammenhengen mellom følelser og litteratur – men det krever at læreren har gjort et analytisk forarbeid.

The topic for this master's thesis addresses representations of boys' encounters with psychological difficulties in young adult fiction. Using a literary and affect-theoretical approach, this study explains how the young adult novel ‘Litt redd, bare’ (2021) by Alexander Kielland Krag represents and portrays the feelings of the main character Cornelius in the face of his anxiety, and how these feelings are governed by a pervasive ideal of masculinity. In recent years, there has been an increased focus on young people's mental health, which has also been explicitly highlighted in the Norwegian school curriculum with the introduction of the interdisciplinary topic of public health and life skills. Schools now have a responsibility to address perspectives related to emotions and mental health in teaching, which has consequences for teachers of Norwegian as a subject. This master's thesis takes a closer look at how literature's representations of emotions – especially difficult and taboo emotions – can be useful in the teaching of literature to implement life skills in Norwegian as a subject without losing sight of the subject's idiosyncrasies and the development of literary competence.

This study is based on an overall view of the close connection between emotions and literature – both on an individual and societal level. Per Thomas Andersen's (2016) affective narratology lays the foundation for examining how the theoretical and cultural perspectives linked to young adult fiction’s perspective on youth and representations of masculinity are expressed in the novel's representations of emotions in the main character and the emotional subject Cornelius. In a didactic context, Kristin Buvik Sivertsen's (2021) development of affect-theoretic literature teaching is brought to the fore and examined in connection with Rita Felski's (2008; 2020) concept of recognition as a means of looking into the text's potential in literature teaching.

The main points of the study are that literature and literature teaching can create a space for identifying and talking about feelings on both an individual and societal level based on a text's representations. By focusing on a text's representations of emotions, it creates an opportunity for us to see how emotions can still be gendered, and students can develop the ability to view life from a perspective other than their own. It requires constantly seeking to find a balance between the closeness and distance between the students' personal experiences and an analytical, textual approach. The teacher of Norwegian must not underestimate the importance of carrying out a literary analysis in advance of teaching. In the encounter with students, it is important to capture a text's affective and literary potential, but also to be aware of which representations of reality and representations of gender identities are offered in the classroom. Regardless of how easily accessible a literary novel may seem, it will be useful in a literature lesson to examine various nuances with an emphasis on the connection between emotions and literature. This, however, will require that the teacher has completed extensive analytical preparation.