«Alle tror kanskje på en liten konspirasjonsteori i løpet av livet sitt»

Abstract

De siste årene har det blitt rapportert om en økt interesse for konspirasjonsteorier blant barn og unge. Ser vi dette i kontekst av at det er knyttet en rekke negative konsekvenser til konspirasjonsteorier, som minsket tillitt til vitenskapelige funn og en høyere aksept for å bruke vold som politisk middel, er det ikke overraskende at dette er et fenomen som skaper bekymring i og utenfor skolen. Til tross for disse farene, eksisterer det fortsatt svært lite kunnskap om hvordan barn og unge forholder seg til og forstår fenomenet.

Dette forskningsprosjektet har som formål å undersøke hvilken plass og funksjon konspirasjonsteorier har blant et utvalg ungdomsskoleelever på 10.trinn, og gir innsikt inn i et elevperspektiv som så langt er svært lite berørt. Problemstillingen konkretiseres gjennom tre forskningsspørsmål som stiller spørsmål med hvilket meningsinnhold ungdommene ilegger konspirasjonsteorier, hvordan de viser en kritisk bevissthet i møte med fenomenet, og i hvilken grad dette er noe som opptar dem. Det empiriske datagrunnlaget har blitt samlet inn gjennom fire semistrukturerte gruppeintervju med tretten 10.trinnselever. Oppgaven er sterkt knyttet opp mot tidligere forskning som er gjort i skolen av Dyrendal og Jolley (2020), samt Dahle og Helgesen (2021).

Funnene fra studien viser at konspirasjonsteorier er et fenomen som alle ungdommene oppgir å ha et forhold til. For enkelte av ungdommene handlet dette om en sporadisk eksponering, men for de fleste var dette noe de aktivt hadde oppsøkt. Denne interessen skyldtes hovedsakelig to viktige funksjoner: underholdning og informasjonsinnhenting. Det vil si at enkelte anså konspirasjonsteorier som en kilde til spennende og morsom underholdning, mens det for andre handlet om et ønske om å vite hvordan verden egentlig henger sammen. Dette er funn som viser at konspirasjonsteorier virker å være et fenomen som i større grad enn antatt har en plass i ungdommers liv, men at dette må tolkes i lys av en konspirasjonsskultur som til dels virker å være særegen for aldersgruppen.

In recent years, there seems to have been an increased interest in conspiracy theories among adolescents. When considering that the phenomenon is associated with a range of negative consequences, such as reduced trust in scientific findings and a higher acceptance of violence as a political means, it is not surprising that it is a phenomenon that raises concern within and outside of schools. Despite these dangers, there is still very little knowledge about how children and young people understand and relate to this phenomenon.

The purpose of this research project is to examine the role and function of conspiracy theories among a selected group of 10th-grade middle school students, providing insights into a student perspective that has been largely unexplored so far. The research question is specified through three questions that looks at: the meaning that the students attribute to conspiracy theories, how they demonstrate a critical awareness when encountering the phenomenon, and to what extent it occupies their everyday life. The empirical data has been collected through four semi-structured group interviews with thirteen 10th-grade students. The assignment is closely related to previous research conducted in schools by Dyrendal and Jolley (2020), as well as Dahle and Helgesen (2021).

Through my research I find that all surveyed youths have a relationship to the concept of conspiracy theories. For some of the students, this involved sporadic exposure, but for most, it was something they actively sought out. This interest was mainly due to two important functions: entertainment and as a source of information. While some students regarded conspiracy theories as a source of exciting and enjoyable entertainment, others viewed conspiracy theories as a way of learning about the true nature of the world. These findings indicate that conspiracy theories appear to have a greater presence in the lives of young people than anticipated, but this is partly expressed through a culture of entertainment that seems to be relatively unique to this age group.