Selv om man er usynlig så har man følelser". En studie av hvordan litterær kompetanse kommer til syne i fjerdetrinnselevers refleksjoner rundt novella "Det usynlige barnet

Abstract

«Det usynlige barnet» er en novelle som omhandler barnet Ninni, som har blitt usynlig etter å ha bodd hos en «iskald og ironisk» tante (Jansson, 2022 [1962], s.116). Forfatteren er Tove Jansson, og novella er en av fortellingene om Mummitrollet og det som foregår i Mummidalen. Det er altså Mummifamilien som får i oppdrag å gjøre Ninni, det usynlige barnet, synlig igjen. Novella tematiserer usynlighet, følelser og mellommenneskelige relasjoner, og i denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan elever på 4.trinn bruker litterær kompetanse til å reflektere rundt disse temaene i teksten. Problemstillingen er:

Hvordan kommer litterær kompetanse til syne i fjerdetrinnselevers refleksjoner rundt «Det usynlige barnet»?

For å kunne kartlegge elevenes litterære kompetanse, har jeg gjennomført litterære samtaler med to grupper elever på 4.trinn. Disse samtalene undersøker jeg hovedsakelig i lys av Åsmund Hennig (2019) og Örjan Torell (2001) sine definisjoner av begrepet litterær kompetanse, i tillegg til Martha C. Nussbaum (2016 [1997]) sitt begrep om narrativ forestillingsevne. Disse perspektivene får frem ulike deler av litterær kompetanse og gir et velegnet begrepsapparat til å undersøke kompetansen som de deltakende elevene synliggjør i sine refleksjoner rundt «Det usynlige barnet». I løpet av oppgaven benytter jeg også Wolfgang Iser (1981) sitt begrep om teksters ubestemthet og tomrom, og knytter det til Umberto Ecos (1994) tekstlige stier. I tillegg er begrepene emosjonelle triggerfigurer og årsaksattribusjon fra den affektive narratologien relevante. Når det gjelder kunnskap om litterære samtaler, ser jeg særlig til Laila Aase (2005).

Av denne oppgavens resultater kommer det frem at samtalens fokus og tekstens mulige tema, henger sammen med hvilke litterære delkompetanser elevene bruker til å reflektere rundt teksten. Jeg ser også at de to gjennomførte gruppesamtalene er ganske ulike, og at dette har hatt innvirkning på hvordan elevenes litterære kompetanse kommer til syne. Det at det er både likheter og forskjeller mellom to gruppesamtaler om samme tekst på samme trinn, er noe som gir relevant informasjon for skolens litteraturarbeid. Dette belyser jeg i løpet av denne masteroppgaven.

«The invisible child» is a short story about the child Ninni, who has become invisible after living with an aunt who didn’t take good care of her (Jansson, 2022 [1962], p.116). The author is Tove Jansson, and the short story is one of the stories about the Moomintrolls and what takes place in the Moominvalley. Thereby it is the Moomin family who are tasked with making Ninni, the invisible child, visible again. This short story thematizes invisibility, feelings, and interpersonal relationships, and in this master’s thesis I examine how students in the 4th grade use literary competence to reflect on these themes in the text. The problem statement is:

How does literary competence come to light in 4th grade students’ reflections on «The invisible child»?

To map the students’ literary competence, I have conducted literary conversations with two groups of students in the 4th grade. I mainly examine these conversations in light of Åsmund Hennig (2019) and Örjan Torell’s (2001) definitions of the concept literary competence, as well as Martha C. Nussbaum’s (2016 [1997]) concept of narrative imagination. These perspectives bring out different parts of literary competence and provide a suitable conceptual apparatus for examining the competence that the participating students make visible in their reflections on «The invisible child». Over the course of this thesis, I also make use of Wolfgang Iser’s (1981) concept of the indeterminacy and empty spaces of texts, and I link it to Umberto Eco’s (1994) textual paths. In addition, the terms emotional trigger figures and causal attribution from the affective narratology are relevant. When it comes to knowledge of literary conversations, I particularly look to Laila Aase (2005).

From the results of this thesis, it emerges that the focus of the conversation and the possible theme of the text is linked to which literary sub-competences the students use to reflect on the text. I also see that the two group conversations are quite different, and that this has had an impact on how the students' literary competence comes to light. The fact that there are both similarities and differences between two group discussions about the same text at the same stage in school, is something that provides relevant information for the school's work with literature. I show how, over the course of this master’s thesis.