Legger kroppsøvingsfaget opp til for mye sammenligning mellom elevene?

Abstract

Denne studien har undersøkt faktorer som påvirker elevenes trivsel i kroppsøving med formål om å fremme bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil. For å bringe fram elevenes synspunkter rundt trivsel har studien undersøkt trivsel fra et elevperspektiv. Vi har valgt å studere trivsel med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien. Studiens problemstilling var: «Hvordan påvirker elevenes opplevde selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet deres trivsel i kroppsøving?».

Studien er basert på en kvalitativ tilnærming, hvor vi har gjennomført fire semi-strukturerte fokusgruppeintervju med tre til fire deltakere. 14 informanter, derav åtte jenter og seks gutter i alderen 14-16 år deltok i studien. Informantene ble plukket ut fra to ulike ungdomsskoler i Trøndelag. For å kunne besvare vår problemstilling var spørsmålene i intervjuene basert på vårt teoretiske rammeverk, selvbestemmelsesteorien.

Våre funn tyder på at elevene ikke ser på autonomi som en like viktig faktor for trivsel til sammenligning med kompetanse og tilhørighet. Kompetanse, i form av selvopplevde ferdigheter fremsto som en svært viktig faktor for elevenes trivsel i kroppsøving. Funn viste at både store forskjeller i elevenes ferdigheter, for store utfordringer i forhold til elevenes ferdigheter og sammenligning av egen prestasjon med andre medelever fører til mindre trivsel i faget hos informantene. Å legge til rette for mestringsopplevelser viser seg å påvirke deres trivsel i positiv grad. Viktigheten av tilbakemeldinger trekkes i større grad frem av jentene. Samtlige informanter i studien beskriver trivsel ved samarbeidsaktiviteter i kroppsøving. I mange tilfeller knyttes samarbeid til mestringsopplevelser, noe som fremhever viktigheten av opplevd kompetanse og tilhørighet.

Graden av trivsel i kroppsøving vil variere fra elev til elev, noe vår studie bekrefter. Vi finner det således vanskelig å trekke en presis konklusjon på om og hvordan trivselen påvirkes av de tre psykologiske behovene. Selv om vi i utgangspunktet ikke hadde noen intensjoner om å undersøke forskjeller mellom kjønn indikerer våre funn likevel interessante forskjeller mellom gutter og jenter. Blant våre funn ser det ut til at kroppsøvingslæreren gjør riktig i å legge til rette for selvopplevd kompetanse og tilhørighet i undervisning for å fremme elevenes trivsel i faget.

This study has investigated factors that affect students' well-being in physical education with the aim of promoting enjoyment of movement and a physically active lifestyle. In order to bring out the pupils' views on well-being, the study has examined well-being from a pupil's perspective. We have chosen to study well-being based on self-determination theory. The study's research question was: «How does the pupils' experienced self-determination, competence and relatedness affect their well-being in physical education?». The study is based on a qualitative approach, where we have conducted four semi-structured focus group interviews with three to four participants. 14 informants participated in the study, eight girls and six boys in the age 14-16. The informants were selected from two different secondary schools in Trøndelag. In order to be able to answer our problem, the questions in the interviews were based on our theoretical framework, the self-determination theory.

Our findings suggest that students do not see autonomy as an equally important factor for well-being compared to competence and relatedness. Competence, in the form of self-perceived skills, emerged as a very important factor for pupils' well-being in physical education. Findings showed that large differences in the pupils' skills, too great challenges in relation to their skill level and comparison of their own performance with other pupils lead to less well-being in the subject. Facilitating mastery experiences turns out to have a positive effect on their well-being. The importance of feedback is highlighted to a greater extent by the girls. All students in the study describe experience of well-being in cooperative activities in physical education. In many cases, collaboration is linked to mastery experiences, which highlights the importance of perceived competence and relatedness for the students.

The degree of well-being in physical education will vary from student to student, which our study confirms. We therefore find it difficult to draw a precise conclusion on whether and how well-being is affected by the three psychological needs. Although we initially had no intention of investigating differences between the sexes, our findings nevertheless indicate interesting differences between boys and girls. Among our findings, it appears that the physical education teachers are facilitating self-perceived competence and relatedness in order to promote the pupils' well-being in the subject.