From outsider til authentic co-creator: Achieving community in music environments through self-reevaluation

Abstract

I denne performative autoetnografien benyttes en kunstbasert tilnærming for å utforske spørsmålet: Hvordan kan jeg oppnå community som sanger i musikkmiljøer? Musikklærere har ofte en bakgrunn med egen musikkutøvelse. Hvordan de oppfatter sin egen ekspertise er knyttet til erfaringer fra oppveksten deres, utdanningsmiljøer og andre samfunnsforhold. Som lærerstudent med spesialisering i musikkfaget, representerte jeg en minoritet i form av begrenset musikkerfaring før immatrikuleringen, sammenlignet med mine medstudenter. Jeg oppfattet meg selv om en underdog og hadde vansker med å oppnå sentimentet community i musikkmiljøer – subjektive holdninger og emosjoner knyttet til opplevelsen av solidaritet og signifikans. Hovedinstrumentet mitt var stemmen min, og jeg la merke til at mine kroppslige erfaringer knyttet til community og min vokalprestasjon hadde innflytelse på hverandre. Med datamateriale fra loggskriving og utvalgt litteratur fra både grunnleggende pedagogikk og musikkdidaktikk, ønsker jeg å belyse den komplekse sammensetningen av min musikklæreridentitet. Med dette håper jeg å tilby intim innsikt og konkrete eksempler som kan ytterligere nyansere vanskelig håndgripelige, men sentrale pedagogiske idéer.

Gjennom diffraktiv analyse, har jeg identifisert agenter som ser ut til å innvirke på graden av community jeg opplever i musikkmiljøer. En essensiell del av reisen min innebar utforsking av de grunnleggende, menneskelige, sosiale behovene for tilknytning og agens, som både virker motstridende og korrelerende på samme tid. For å oppnå community, trengte jeg å finne ut hva det å være autentisk ville si for meg. Jeg trengte også å lære hvordan jeg kunne imøtekomme meg selv i øyeblikk preget av høy risiko – anvende prinsipper fra pensum, om hvordan en kan tilrettelegge for læringsprosesser, i eget liv. Med performativ autoetnografisk metodologi, som i seg selv validerer mitt individuelle perspektiv og tillater en transparent, grundig, autentisk og kunstnerisk tilnærming, klarte jeg å oppnå sentimentet community på ulike, uforventede måter. Blant annet ved å akseptere forskjeller, skjelne trygge relasjoner, benytte metaforer, modeller og mentorer i reevaluering av min identitet og kriteriene for ferdighetsvurdering, akseptere og tenke annerledes om opplevelser av tilkortkommenhet, bli bedre kjent med et musikkinstrument (gitaren) og reintegrere meg selv i musikkmiljøer.

In this performative autoethnography, an arts-based research approach is utilized while exploring the question: How might I achieve community as a singer in music environments? Music teachers often come from a background of performing music, and it could be said that how they perceive their own expertise is connected to experiences from their upbringing, educational settings, and other societal conditions. As a teacher student specializing in music, I represent a minority in terms of having limited music experience prior to matriculating, compared to my peers. Perceiving myself as an underdog, I struggled to achieve the sentiment of community within music environments – the subjective attitudes and emotions connected to the experience of solidarity and significance within a group. My main instrument was my voice, and I found that my embodied experiences related to community and my vocal performance influenced each other. With data material from journaling and selected literature from both fundamental pedagogy and music didactics, I aim to shed light on the complex composition of my music teacher identity. With this, I hope to provide intimate insight and concrete examples to further nuance hard-to-grasp, but central educational ideas.

Through diffractive analysis, I have identified agents that seem significant for me in relation to community in the context of music environments. Essential to my journey was exploring the human social needs for connection and agency, which seem both opposing and correlating. To achieve community, I needed to discover what being authentic meant to me. I also needed to learn how to receive myself in moments of risk – applying principles from the curriculum, on how to facilitate learning processes, in my personal life. With the performative autoethnographic methodology itself validating my individual perspective and allowing for a transparent, thorough, authentic, and artistic approach, I was able to achieve the sentiment of community in various, unexpected ways. I felt this in ways that included accepting difference, discerning safe relationships, utilizing metaphors, models, and mentors to re-evaluate my identity and criteria for skill assessment, accepting and reframing perceived shortcomings, connecting with a musical instrument (the guitar) and reintegrating into music environments.