| dc.description.abstract | Temaet for denne studien er et bærende pedagogiske prinsipp i skolen; inkludering og lek. I arbeidet med inkludering har lærere ansvar for både klasse som helhet og for den enkelte elev i klassen (Håstein & Werner, 2014a). Det store elevmangfoldet som begynner i førsteklasse, gjør at det kan være utfordrende for lærere å tilrettelegge for alle. I denne studien ser jeg på spesialpedagogikk i en bred forstand, der inkluderingsprinsippet er mest relevant. Målet for studien er å utvikle kunnskap som både jeg og andre lærere kan se nytte av i møte med skolen og skolestarterne. Problemstillingen min er: Hvordan kommer perspektiver på inkludering til uttrykk hos førsteklasselærere og hvilken betydning tillegger de leken i dette arbeidet?
Det er en kvalitativ studie, der jeg har re-analysert 13 dybdeintervjuer for å belyse problemstillingen. Masteren er en del av forskningen i samarbeidsprosjektet «Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune». Intervjuene er samlet inn av forskere i prosjektet og transkribert av vitenskapelige assistenter og profesjonelle transkriptører. Ved re-analyse av kvalitativ data åpnes det opp for å analysere nye forskningsspørsmål (Dalland, 2011). Teori og tidligere forskning som ligger til grunn for studien er inkludering, spesialpedagogiske tilnærminger, overgangen mellom barnehage og skole, lek og praksistrekanten.
Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen i oppgaven er hermeneutisk, der det handler om å tolke transkripsjonstekster. Tilnærmingen fremhever betydningen av å fortolke hvordan folk lever livene sine, gjennom å sette søkelys på dypere meningsinnhold (Thagaard, 2018, s. 37). I studien skal jeg se på arbeidet til lærerne, der jeg er opptatt av hvordan de beskriver og vurderer deler av arbeidet sitt; knyttet til inkludering og lek i skolen. For å analysere datamaterialet har jeg brukt den tematiske analysen til Terry et al. (2017), og gjennom analyseprosessen kommet fram til fire temaer. Temaene er inkluderende overgang, inkludering og forventning, inkludering på barns premisser og lekens inkluderende betydning for fellesskapet. Disse temaene er utgangspunktet for analysen.
Et sentrale funn i studien viser at inkludering kommer til uttrykk hos lærerne som et prinsipp som gjelder for alle elever, der opplevelsen til den enkelte elev står i sentrum. De ser behovet for å tilrettelegge for både fellesskapet og den enkelte innenfor fellesskapet, noe som er helt sentralt innenfor inkludering (Håstein & Werner, 2014b). Lærerne utrykker også tilhørighet og mestring som et perspektiv på inkludering. Det gjør at elever med særskilte behov kan ha utbytte av en inkluderende opplæring med støtte fra spesialpedagogisk kompetanse (Uthus, 2020). I arbeidet med inkludering bruker lærerne lek. Opplevelsene og erfaringen elevene får gjennom lek forstås som sentral i utviklingen av den sosiale kompetansen og i arbeidet med å utvikle vennskap og sosiale relasjoner. Lekens betydning i inkluderingsarbeidet er sentral for at den enkelte elev skal oppleve tilhørighet og mestring, noe som samsvarer med helsefremmende inkludering (Uthus, 2020). Her trenger det ikke å være noe spesifisert læringsutbytte på forhånd noe som gir alle elever like forutsetninger for å oppleve mestring. Lærerens beskrivelse av leken utvider normalitetsbegrepet, i lek oppfattes man ikke som avvikende selv om en ønsker å leke noe annet eller ikke får til leken. | |
| dc.description.abstract | The theme of this study is a guiding pedagogical principle in school, inclusion, and play. In the work with inclusion, the teacher has responsibility for both the class as a whole and for the individual student in the class (Håstein & Werner, 2014a). The great diversity of students starting in 1st grade, means that it can be challenging for teachers to facilitate for everyone. In this study, I look at special pedagogy in a broad sense, where the principle of inclusion is most relevant. The purpose of the study is to develop further knowledge that can be useful so both me and other teachers can see the benefit when meeting and supporting school and the children starting school. The study`s research question is: How are perspectives on inclusion expressed by 1st grade teachers and what importance do they add to play in this work?
It is a qualitative study, where I have re-analyzed 13 in-depth interviews to illuminate the research question. The task is part of the research in the collaborative project “Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune”. The interviews are collected by researchers in the project and transcribed by scientific assistant and professional transcriber. By re-analyzed qualitative data, it`s opened to analyze new research questions (Dalland, 2011). The theory and previous research the study is based on are inclusion, special educational approaches, the transition between kindergarten and school, play and the practice triangle.
The scientific theoretical approach in the thesis is hermeneutic, where it is about interpreting transcription texts. The perspective highlights the importance of interpreting how people live their lives, by focusing on deeper meaning (Thagaard, 2018). In the study I will look at the teachers work, where I am concerned whit how they describe and appraise parts of their work: related to inclusion and play in school. To analyze the data, I have used the thematic analysis of Terry et al. (2017) and through the analysis work I have come up with four main topics. The topics are the inclusive transition, inclusion and expectations, inclusion on children`s premises and the inclusive significance of play for the community. These themes are the starting point for the analysis.
A central finding in the study shows that inclusion is expresses by the teachers as a principle that applies to all students, where the experience of the individual student is at the center. They see need to facilitate both the community and the individual in the community, which is central to inclusion (Håstein & Werner, 2014b). The teachers also express belonging and mastery as a perspective on inclusion. This means that students whit special needs can benefit from inclusive education whit support from special educational expertise (Uthus, 2020). In working with inclusion, the teachers use play. In this work, the teachers use play as a tool to promote inclusion. The experiences the student get through play is understood as central to the development of social competence, and to the work of developing friendships and social relationships. The importance of play in the inclusion work is central for the individual student to experience belonging and mastery, which is consistent whit health-promoting inclusion (Uthus, 2020). In play there’s no need to be any specified learning outcome in advance, which gives all students the same assumptions for experiencing mastery. The teacher’s description of the play expands the concept of normality, in play is not perceived as deviant even if you want to play something else or not getting the play. | |
