«Men summa summarum er relasjon det aller viktigste» En fenomenologisk-hermeneutisk studie av tre kontaktlærere, og deres elever, sin opplevelse av lærerens rolle som tilrettelegger for gode relasjoner mellom elever på åttende trinn.

Abstract

Sammendrag Lærere i dagens skole har mange roller. Lærerprofesjonen består blant annet av å være formidler av fag, tilrettelegger for læring, veileder, omsorgsgiver, relasjonsbygger, og sikkert mye, mye mer. Bakgrunnen for denne studien var et ønske om å sette et søkelys på hvordan lærere arbeider for å etablere, utvikle og vedlikeholde relasjoner mellom elever i en klasse. Formålet med studien var å få dypere innsikt i, og en bedre forståelse av det daglige arbeidet lærere på åttende trinn gjør for å tilrettelegge for gode elev-elev-relasjoner. For å få mest mulig kunnskap og innsikt i lærernes og elevenes erfaringer ble det formulert en problemstilling med to tilhørende forskningsspørsmål:

Hvilken opplevelse har tre lærere og deres elever på åttende trinn av betydningen av elev-elev-relasjoner i en klasse, og hvilke muligheter og begrensninger finnes i arbeidet med å tilrettelegge for disse?

1) Hvordan forstår elevene og lærerne betydningen av elev-elev-relasjoner i en klasse? 2) Hvordan forstår lærerne sitt ansvar som tilretteleggere for gode elev-elev-relasjoner?

Studiens funn indikerer at elev-elev-relasjoner er avgjørende for elevers læring og trivsel på ungdomstrinnet, og særlig for elever med spesialpedagogiske behov. Videre har studien vist at lærerens relasjonskompetanse, særlig knyttet til evnen til mentalisering og prioriteringer knyttet til tid og tilstedeværelse, er avgjørende faktorer for lærerens evne til å tilrettelegge for gode relasjoner mellom elever på ungdomstrinnet. Vi har med utgangspunkt i empiri, teori og egen forståelse utviklet to konsepter: (1) «En god relasjonell spiral», som handler om hvordan læreren gjennom systematisk relasjonsarbeid, preget av god mentaliseringsevne og prioriteringer, vil kunne føre til en selvforsterkende effekt. Og (2) «Lærerens medierende hånd», som handler om læreren som fasilitator for utviklingen av elev-elev-relasjoner.

Undersøkelsens teoretiske perspektiver er først og fremst hentet fra teori og forskning om lærer-elev-relasjoner og elev-elev-relasjoner, klasseledelse, relasjonskompetanse, sosiokulturell teori og psykologiske teorier om tilhørighet og mentalisering. Det er også benyttet forskning fra andre områder innenfor pedagogikken som har vært hensiktsmessig for å belyse problemstillingen.

For å svare på problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene, ble det innhentet datamateriale ved å benytte dybdeintervju av tre lærere og fokusgruppeintervju av grupper av deres elever. Utvalget besto av tre lærere og 14 elever på åttende trinn, fra tre forskjellige skoler. Studien vår har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det vil si at gjennom å få innblikk i informantenes livsverden, ønsker vi å beskrive og utforske deres erfaringer og forståelse av et fenomen, som i vår studie er elev-elev-relasjoner.

Betydningen av relasjoner i skolen gjenspeiler seg i forskning og litteratur, men da særlig knyttet til lærer-elev-relasjonen. I litteratursøk har vi erfart at det dog er mer begrenset tilgang til litteratur om elev-elev-relasjoner. Begrenset tilgang til litteratur om temaet betyr ikke at elev-elev-relasjonene er mindre betydningsfulle i skolen. Fraværet av forskning på feltet kan kanskje knyttes til en oppfatning at man som lærer ikke står i posisjon til å påvirke relasjonene som oppstår mellom elever, men dette kan vi ikke konstatere. Resultatene av undersøkelsen vår bekrefter at gode relasjoner til medelever er minst like viktige som gode relasjoner til læreren i skolen. Informantene ser ut til å ha en felles forståelse av elev-elev-relasjoner som betydningsfull faktor for trivsel, opplevelse av tilhørighet og faglige prestasjoner. Lærernes forståelse av relasjoners betydning ser ut til å være spesielt viktig i det spesialpedagogiske arbeidet. Funnene våre viser at det å skape gode relasjoner både mellom lærer-elev og elevene imellom er utfordrende. Som fremtidige lærere opplever vi at vi kan for lite om hvordan vi kan legge til rette for gode relasjoner mellom elever. For å bidra med mer forskning på feltet, men også for egen kompetanseutvikling, var målet med denne studien å finne ny og generaliserbar kunnskap om lærerens rolle som tilrettelegger for relasjoner mellom elevene sine.

Abstract Teachers in today's schools have many roles. The teaching profession involves being a subject facilitator, learning facilitator, mentor, caregiver, relationship builder, and much more. The background for this study was a desire to shed light on how teachers work to establish, develop, and maintain relationships among students in a classroom. The purpose of the study was to gain deeper insight and better understanding of the daily work that teachers in the eighth grade do to facilitate positive peer relationships. To gather knowledge and insights into the experiences of teachers and students, a research question with two associated sub-questions was formulated:

What experience do three teachers and their students in eighth-grade have of the importance of peer-relations in a classroom, and what opportunities and limitations exist in facilitating them?

1) How do students and teachers understand the importance of peer relationships in a classroom? 2) How do teachers perceive their responsibility as facilitators of positive peer relationships?

The findings of the study indicate that peer relationships are crucial for students' learning and well-being at the secondary level, particularly for students with special educational needs. Furthermore, the study has shown that the teacher's relational competence, especially related to the ability to mentalize and prioritize time and presence, are crucial factors for the teacher's ability to facilitate good relationships among students at the secondary level. Based on empirical evidence, theory, and our own understanding, we have developed two concepts: (1) «A good relational spiral», which is about how the teacher, through systematic relational work characterized by good mentalizing ability and priorities, can lead to a self-reinforcing effect. And (2) «The teacher's mediating hand», which is about the teacher's role as a facilitator for the development of peer relations.

The theoretical perspectives of the study are primarily drawn from theory and research on teacher-student relationships and peer relationships, classroom management, relational competence, sociocultural theory, and psychological theories of belonging and mentalization. Research from other areas within pedagogy that have been relevant to highlight the research question has also been used.

To answer the research question and its associated sub-questions, we collected our data through in-depth interviews with three teachers and focus group interviews with groups of their students. The sample consisted of three teachers and 14 eighth-grade students from three different schools. The study employed a phenomenological-hermeneutic approach, aiming to describe and explore the informants' experiences and understanding of the phenomenon of peer relationships by gaining insights into their lifeworld.

The importance of relationships in schools is reflected in research and literature, particularly concerning the significance of teacher-student relationships. Literature searches revealed a more limited availability of research on peer relationships. However, the limited access to literature on the topic does not imply that peer relationships are less significant in schools. The absence of research in this field may be attributed to a perception that teachers are not in a position to influence the relationships that arise between students, but this cannot be definitively concluded. The results of the study confirm that positive relationships with peers are at least as important as positive relationships with teachers in schools. The informants appear to share an understanding of peer relationships as a significant factor in students' well-being, sense of belonging, and academic performance. The teachers' understanding of the importance of relationships seems to be particularly crucial in special education work. Our findings demonstrate that establishing positive relationships between teachers and students and among students is challenging. As aspiring teachers, we feel that we have limited knowledge of how to facilitate positive peer relationships. The aim of this study has been to contribute to more research in this field and to our own professional development by seeking new and generalizable knowledge about the teacher's role as a facilitator of relationships among students.