Foreldreperspektiver på lekens betydning ved skolestart: En kvalitativ studie av foreldres perspektiver på lekens betydning ved skolestart, knyttet opp mot forestillinger om tidlig innsats

Abstract

Temaet for masteroppgaven er foreldres synspunkter på lekens betydning ved skolestart. Lek i skolen ble for alvor satt på dagsordenen ved innføringen av Reform 97. Intensjonen med seksårsreformen var at opplæringen i første klasse skulle legge vekt på tradisjoner fra både barnehage og skole (Vatne, 2006). Dette innebar at lek skulle være en sentral del av skoledagen, der den frie leken ble framhevet som en viktig tradisjon fra barnehagen. I en evaluering av seksårsreformen kommer det fram at leken på barnas premisser stod sentralt i undervisningen under Reform 97, men at lekens posisjon i skolen har blitt svekket de senere årene (Bjørnestad et al., 2022). Ifølge Øksnes og Sundsdal (2020) har den frie leken over tid måtte vike til fordel for kompetanseutvikling og læring. En av årsakene til at lekens posisjon har blitt svekket, kan være utbredte synspunkter på lek. For eksempel er et utbredt synspunkt på lek at den skal være nært bundet til pedagogiske mål (Ackesjö, 2017). Slike perspektiver på lek kan redusere leken, og ulike synspunkter på lek er derfor noe jeg ønsker å undersøke i denne studien. Jeg har imidlertid valgt å begrense undersøkelsen til foreldreperspektivet, og undersøker foreldres perspektiver på lek. Studiens problemstilling lyder som følger: Hvilke perspektiver uttrykker foreldre omkring lekens betydning ved skolestart?

I denne oppgaven presenterer jeg en undersøkelse av foreldres synspunkter på lek. Videre knytter jeg deres perspektiver på lekens betydning opp mot forestillinger om tidlig innsats. Denne studien baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode, og er en del av prosjektet «Bedre skolestart for alle. Et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune». Jeg har fått muligheten til å ta utgangspunkt i og behandle transkripsjoner fra intervjuer som er gjennomført av andre forskere. Dette gir ifølge Dalland (2011) muligheter til nye og viktige perspektiver. Videre har jeg gjennomført det Braun og Clarke (2006) omtaler som en tematisk analyse av datamaterialet. En abduktiv tilnærming til datamaterialet resulterte i tre temaer som viste seg å være gjentakende i det anvendte datasettet. Disse temaene er lekens betydning i overgangen fra barnehage til skole, lekens psykososiale betydning samt lek og læring.

Analysen av datamaterialet viser at de fleste informantene verdsetter at lek blir prioritert når barna deres starter på skolen. Flere av dem påpeker at lek kan bidra til å gjøre overgangen mild og trygg for barna. Også lekens psykososiale betydning gikk igjen som et tema i datamaterialet. Informantene ser lekens psykososiale verdi, og påpeker at lek er viktig i seg selv, men også for barns trivsel, etablering av vennskap samt inkludering. Samtidig beskriver noen foreldre at lek kan være ekskluderende og at det kan være krevende for enkelte barn å komme inn i lek. Temaet lek og læring var også gjentakende i intervjuene, og foreldrene i mitt datasett viser ulike forståelser av forholdet mellom lek og læring. Noen av dem forstår lek og læring som motsetninger, mens andre knytter lek og læring sammen og påpeker at barn kan lære gjennom lek. I tillegg uttrykker flere av foreldrene at lek er noe som må læres og trekker fram voksenstøtte som vesentlig for at enkelte barn skal mestre å delta i lek.

The topic of this master's thesis is parents' perspectives on the importance of play in the transition from kindergarten to school. Play in school was put on the agenda when Reform 97 was introduced. The intention of the reform was that education the first year of school should emphasize traditions from both kindergarten and school (Vatne, 2006). This meant that play should be a central part of the school day, where the free play was emphasized as an important tradition from the kindergarten. In an evaluation of the reform, it emerges that play was central to teaching during Reform 97, but that play's position in schools has weakened in recent years (Bjørnestad et al., 2022). According to Øksnes and Sundsdal (2020), competence development and learning has been prioritized over free play. One of the reasons why play's position has been weakened may be widespread perspectives on play. For example, a widespread view of play is that it should be closely linked to educational goals (Ackesjö, 2017). Such perspectives on play can reduce play, and different perspectives on play are therefore something I want to investigate in this study. However, I have chosen to limit the investigation to the parents' perspective and examine parents' perspectives on play. The study's research question is as follows: What perspectives do parents express regarding the importance of play at the start of school?

In this thesis, I present an investigation of parents' perspectives on play. Furthermore, I view their perspectives on the importance of play linked to early intervention. This study is based on a qualitative research method and is part of the project «Bedre skolestart for alle. Et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune». I have been given the opportunity to use transcriptions from interviews conducted by other researchers. According to Dalland (2011), this provides opportunities for new and important perspectives. Furthermore, I have done what Braun and Clarke (2006) refer to as a thematic analysis of the data material. An abductive approach to the data material resulted in three themes. These themes are the importance of play in the transition from kindergarten to school, the psychosocial importance of play, and play and learning.

The analysis of the data shows that most of the parents value that play is prioritized when their children start at school. Several of them mention that play can make the transition gentler and safer for the children. The psychosocial importance of play was also a theme in the data material. The parents see the psychosocial value of play. They point out that play has its own value, as well as play is valuable for children's well-being, the establishment of friendships, and inclusion. At the same time, some parents describe that play can be excluding and that it can be difficult for some children to participate in play. The theme play and learning was also recurring in the interviews, and the parents in my dataset show different understandings of the relationship between play and learning. Some of them understand play and learning as opposites, while others link play and learning together and point out that children can learn through play. In addition, several of the parents express that play is something that must be learned and highlight adult support as essential for some children to be able to participate in play.