Pårørende og palliativ omsorg i hjemmet - De usynlige hjelperne

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Kreftsykdom rammer ikke bare den syke, men også de som står nær. Pårørende blir ofte kalt de usynlige hjelperne, og vi ønsker gjennom denne litteraturstudien å få et innblikk i hvilke opplevelser pårørende har som omsorgsgiver til hjemmeboende kreftpasienter i palliativ fase.

Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie som har basert seg på systematiske litteratursøk i databasene CINAHL Complete, Pubmed og Svemed+. Studien inkluderer 8 kvalitative forskningsstudier som har blitt analysert ved hjelp av Evans (2002) sin analysemodell.

Resultat: Litteraturstudien viser at pårørende har varierende opplevelser knyttet til å være omsorgsgiver for en hjemmeboende kreftpasient i palliativ fase. Funnene er kategorisert i tre tema; a) Hjemmet som omsorgsarena, b) Samhandling med helsepersonell og c) Emosjonelle opplevelser.

Konklusjon: Pårørende opplevde omsorgsrollen som betydningsfull, samtidig som den var svært krevende. Mangelfull informasjon, manglende kompetanse og samhandling med helsetjenesten ble fremhevet som faktorer som bidro til negative opplevelser. Pårørende bemerket at tilgjengelig helsehjelp, tilbud om avlastning og anerkjennelse fra helsevesenet var essensielt for å mestre rollen som omsorgsgiver i hjemmet.

Background and aim: Cancer doesn’t only affect the patient, but also the ones who are close to them. Relatives are often referred to as the invisible helpers, and through this literature study, we aim to gain insight into the experiences of relatives as caregivers for home-based palliative cancer patients.

Method: This assignment is a systematic literature study based on systematic literature searches conducted in the databases CINAHL Complete, Pubmed and Svemed+. The study includes 8 qualitative research studies that have been analyzed using Evans' analysis model.

Results: The literature study reveals that relatives have varying experiences associated with being caregivers for home-based palliative cancer patients. The findings are categorized into three main themes: a) The home as a caregiving environment, b) Interaction/collaboration with healthcare professionals and c) emotional experiences.

Conclusion: Relatives perceived the caregiving role as meaningful, while also highly demanding. Lack of information and competence, and interaction with healthcare services were highlighted as factors contributing to negative experiences. Relatives noted that accessible healthcare providers, respite care options, and recognition from healthcare professionals were essential for successfully managing the caregiving role at home.