Tvungen helsehjelp til beboere med demens i sykehjem- en kvalitativ studie av helsepersonells erfaringer.

Abstract

Innledning: Demens anerkjennes som et globalt folkehelseproblem fordi det er knyttet store økonomiske utfordringer til pleie og omsorg av personer med demens. På grunn av en aldrende befolkning forventes det en økning på 10 millioner nye demenstilfeller årlig de neste tiårene. Tidligere forskning viser at nesten halvparten av beboere ved demensavdeling utsettes for tvang ukentlig. Norske Statsforvaltere rapporterer om et økende antall tvangsvedtak etter Kapittel 4-a i pasient- og brukerrettighetsloven. Beboere med demens i sykehjem er i risiko for å få krenket grunnleggende menneskerettigheter fordi de utsettes for tvang utenfor lovverkets bestemmelser. Norske helsemyndigheter hevder at helsepersonell har for liten kunnskap om vurderinger og observasjoner som gjøres i forkant av tvang. Samt manglende kunnskap om grensene mellom frivillighet og tvang. Studiens hensikt er å få økt kunnskap om helsepersonells erfaringer med tvungen helsehjelp til beboere med demens i sykehjem.

Metode: Studien er en kvalitativ studie. Data er samlet inn ved hjelp av fire fokusgruppeintervju ved fire forskjellige sykehjem. Totalt deltok 17 helsepersonell fra 4 sykehjem i studien. Data ble analysert med bruk av refleksiv tematisk analyse av Braun & Clarke.

Resultat: Helsepersonell synes det er vanskelig å vurdere nødvendigheten av tvungen helsehjelp. Dette fører til at helsepersonell gjennomfører en rekke kartlegginger av beboers individuelle risiko for helseskade samt hvordan de reagerer på bruken av tvang. Beboere med demens i sykehjem utsettes for tvang i «gråsoner» i situasjoner hvor de ønsker å ivareta beboer, men ikke finner dekning for å bruke tvang i lovverket. Bruk av tillitsskapende tiltak er essensielt for helsepersonell for å etablere et samarbeid med beboer og dermed unngå bruk av tvang. Kunnskap om beboere og deres unike verbale og non-verbale kommunikasjon er viktig for å lykkes med tillitsskapende tiltak. Det er emosjonelt belastende for helsepersonell å arbeide i skjæringspunktet mellom frivillighet og tvang. Helsepersonell synes det er vondt når lovverket hindrer helsepersonell å bruke tvang i situasjoner hvor de mener det hadde vært til beboers beste. Alle studiens deltagere beskriver emosjonelle reaksjoner som gråt og dårlig samvittighet etter bruk av tvang.

Konklusjon: Helsepersonell synes det er vanskelig å vurdere nødvendigheten av tvungen helsehjelp. Avansert Klinisk Sykepleier kan brukes for å kvalitetssikre de kliniske vurderingene som legges til grunn i tvangsvedtak. Avansert Klinisk Sykepleier har god kompetanse på demens og personsentrert omsorg, og kan legge til rette for å bruke en personsentrert tilnærming for å redusere bruken av tvang.

Introduction: Dementia is recognized as global public health problem because there are major financial challenges linked to care for people with dementia. Due to demographic changes with more elderly people, the incidence of dementia is expected to increase by 10 million new cases annually over the next decades. Previous research shows that residents with dementia in nursing homes are subjected to coercion weekly. The number of compulsory decisions sent to the State Administrator is increasing. And residents with dementia are at risk of having their basic human rights violated when they are subjected to coercion when it’s not done in accordance with the legalization. Norwegian health authorities claim that healthcare personnel have to little knowledge of observations and assemesments that are made prior to coercion. As well as the boundaries between voluntariness and coercion. The purpose of the study is to gain increased knowledge about healthcare personnel’s experiences with compulsory health care for residents with dementia in nursing homes.

Method: The study has qualitative design. Data has been collected using four focus groups interviews at four different nursing homes. A total of 17 healthcare personnel from 4 Nursing Homes participated in the study. Data were analyzed using reflexive thematic analysis by Braun & Clarke.

Results: Healthcare personnel find it difficult to assess the necessity of compulsory health care. This leads to healthcare personnel carrying out a series of assessment of the residents’ individual risk of healthdeterioation. Residents with dementia in nursing homes are exposed to “grey zone” coercion when healthcare personnel want to give care but cannot find cover for using coercion in the legalization. The use of confidence building strategies is essential for healthcare personnel to establish a collaboration with the resident and thus avoid use of coercion. It’s an emotional burden for healthcare personnel to work in the intersection been voluntary and coercion. Healthcare personnel find it painful when legalizations prevent them from using coercion in situations where they believe it would in the residents’ best interests. All the study participants describe emotional reactions such as crying and a guilty conscience after the use of coercion.

Conclusion: Healthcare personnel find it difficult to assess the necessity of compulsory healthcare. Advanced Clinical Nurse can be used to ensure the quality of the clinical assessments that form the basis of compulsory decisions. Advanced Clinical Nurse has great knowledge about dementia and person-centered care and can facilitate the use of a person-centered approach to reduce to use of coercion.