En flyktning krysser sitt spor: En narratologisk analyse med fokus på fremstillingen av bevissthet hos hovedpersonen

Abstract

"En flyktning krysser sitt spor" er et litterært verk som utforsker en rekke ulike psykologiske aspekter som skyldfølelse, fortrengning og traumer. Boken henter mye inspirasjon fra Freud og hans psykoanalyse. Men i denne avhandlingen vil hovedfokuset være på narratologisk perspektiv, der jeg vil forsøke å analysere de ulike representasjonene av bevissthet i "En flyktning krysser sitt spor" basert på Dorrit Cohns kategorier for presentasjon av bevissthet i fiksjon. Protagonisten Espen Arnakkes bevissthet presenteres gjennom ulike formen for narrasjon, inkludert førstepersonsforteller som inneholder teknikker som dissonant selvfortelling og selvsitert monolog. Mens deler av boken som bruker tredjepersonsforteller hovedsakelig bruker psyko-fortelling og sitert monolog. Den dissonante selvfortellingsteknikken blir brukt i romanen for å presentere Espens bevissthet når han ser tilbake på livet sitt i en tilstand av uvitenhet, forvirring og vrangforestilling. Romanen bruker også teknikken selv sitert monolog for å presentere Espens tidligere tanker og minner ved hvordan de blir gjengitt. I deler av romanen som benytter seg av tredjepersonsforteller er det hovedsakelig brukt psykonarrasjon og selvsitert monolog. I den sammenheng fungerer alle de nevnte kategoriene for fremstilling av bevissthet som en god representasjon på Espens fragmenterte psyke når han sliter med å tilstå og sone seg med sine synder.

En flyktning krysser sitt spor [A Fugitive Crosses his Tracks] is a work of literature that explores various psychological aspects such as guilt, repression, and trauma. The book draws a lot of inspiration from Freud and his psychoanalysis. But in this thesis the main focus will be the narratological perspective, where I will try to analyze the different representation of consciousness in En flyktning krysser sitt spor based on Dorrit Cohn’s categories for presenting consciousness in fiction. The protagonist Espen Arnakke's consciousness is presented through various narrations, including first-person narraton that includes the likes of dissonant self-narration and self-quoted monologue. While the parts of the book that uses third-person narration mainly uses psycho-narration and quoted monologue. The dissonant self-narration technique is employed in the novel to present Espen's consciousness as he looks back on his life in a state of ignorance, confusion, and delusion. The novel also uses the self-cited monologue technique to present Espen's thoughts and memories in great detail. In some sections, the novel utilizes the third-person narration technique, including the psycho-narration and self-cited monologues. All the previous mentioned techniques of presenting consciousness works as a good representation of Espen's fragmented psyche as he struggles to confess and reconcile with his sins.