Faglig, fagovergripende, flerfaglig. Skriveopplæring i ungdomsskolen – på fagenes premisser

Abstract

English summary Disciplinary writing instruction

How can teachers facilitate disciplinary relevant writing instruction in secondary school? This is an important question because we need more knowledge about how teachers in all subjects, not just L1-teachers, can teach writing within their disciplines. The topic is particularly relevant after the curriculum reform, Kunnskapsløftet, in 2006 introduced writing as one of the basic skills to be taught within and across all subjects.

Research following the introduction of Kunnskapsløftet has highlighted a need to clarify the relationship between cross-disciplinary and discipline-based writing. Which aspects of writing instruction, for example, should be handled by the science teacher, and which parts does the L1-teacher has to cover? Moreover, there is a pressing need for more empirical research that examines how writing can be addressed as a basic skill in different disciplinary contexts.

The thesis highlights and discusses the relationship between the curriculum’s intentions regarding writing as a basic skill, and the understanding and practice of disciplinary writing and writing instruction in the school subjects of Norwegian (L1) and science. In addition to the empirical focus on these two subjects, the thesis also touches upon the subject of social science and the broader perspectives of professionalism and critical thinking.

The three sub-studies highlight the main research question from different perspectives by combining analysis of national centres’ recommendations for writing instruction with close empirical studies of how writing instruction is practiced in disciplinary teaching processes in secondary school. The analyses of the centres’ web-based resources for writing in science education show that while the Writing Centre places greater emphasis on linguistic and multimodal features of scientific texts, the Centre for Science Education’s resources prioritize subject content. Findings from my studies of two teaching processes indicate that the teachers emphasize explicit writing instruction that seeks to unite both subject content and subject discourse (text-specific knowledge and ways of working and thinking).

Due to these findings, I argue that both educational authorities and teachers must contribute to developing a comprehensive writing instruction, in tight connections between disciplinary literacy and Bildung, that enables students to participate in and navigate between the textual cultures of different subjects. The instruction should also emphasize writing purposeful texts that are relevant beyond the school context. The study highlights the importance of integrating the teaching of writing into teaching processes where pupils approach current issues challenging them to ask questions, seek knowledge, reflect upon, and compile information. In parallel to such exploration, they should be encouraged to employ their knowledge in relevant ways in meaningful contexts. This requires text-specific and metalinguistic guidance from teachers who can combine disciplinary and textual knowledge and expand their pupils’ understanding of texts and writing through explicit teaching of language, genres, and ways of working and thinking.

Norsk sammendrag Skriveopplæring på fagenes premisser

Hvordan kan lærere legge til rette for en faglig relevant skriveopplæring på ungdomstrinnet? Dette er et viktig spørsmål, fordi vi trenger mer kunnskap om hvordan lærere i alle fag, ikke bare norsklærere, kan undervise i skriving i sine fag. Temaet er særlig relevant etter at læreplanreformen Kunnskapsløftet i 2006 innførte skriving som en av de grunnleggende ferdighetene som skulle undervises i og på tvers av alle fag.

Forskning og utredningsarbeid i kjølvannet av Kunnskapsløftet har synliggjort et behov for å avklare forholdet mellom fagovergripende og fagspesifikk skriving. Hvilke deler av skriveopplæringen skal og bør for eksempel naturfaglæreren ta seg av, og hvor går grensen for norsklærerens særlige ansvar for skriveopplæringen? Ikke minst trengs mer empirisk forskning som undersøker hvordan det kan arbeides med skriving som grunnleggende ferdighet i konkrete faglige sammenhenger.

I denne avhandlingen belyser og diskuterer jeg forholdet mellom læreplanens intensjoner for skriving som grunnleggende ferdighet og praksisfeltets forståelse og utøvelse av fagrelevant skriving og skriveopplæring i skolefagene norsk og naturfag. I tillegg til avhandlingens empiriske nedslag i disse to fagene, berører den også samfunnsfaget og mer overordnede perspektiver på faglighet og kritisk tenkning.

Gjennom tre kvalitative delstudier undersøker jeg den overgripende problemstillingen fra ulike perspektiver, ved å kombinere analyser av to nasjonale sentres didaktiske anbefalinger for skriveopplæringen, med nærstudier av skriveopplæringspraksiser i faglige undervisningsforløp på ungdomstrinnet. Analysene av sentrenes undervisningsressurser viser at Skrivesenterets ressurser vektlegger lingvistiske og multimodale særtrekk ved den naturfaglige skrivemåten, mens Naturfagsenterets ressurser legger større vekt på fagets innholdsside. I studiene av de faglige undervisningsforløpene finner jeg at lærerne vektlegger en eksplisitt skriveundervisning som søker å forene faglig innhold og faglige arbeids- og uttrykksmåter.

På bakgrunn av disse funnene, argumenterer jeg for at både forvaltningsnivået og lærere må bidra til å utvikle en sammensatt, faglig dannende skriveopplæringsdidaktikk som setter elever i stand til å delta og navigere i og mellom fagenes tekstkulturer. Opplæringen må samtidig vektlegge skriving av formålstjenlige tekster med relevans også i livet utenfor skolen. Studien belyser betydningen av at skriveopplæringen innlemmes i faglige forløp der elevene arbeider med aktuelle problemstillinger som utfordrer dem til å stille spørsmål, søke kunnskap, reflektere over og sammenstille informasjon. Parallelt med utforskningen må elevene få støtte til å anvende kunnskapen på formålstjenlige måter i meningsfylte sammenhenger. Dette krever tekstspesifikk og metaspråklig veiledning fra lærere som kan kombinere fag- og tekstkunnskap, og utvide elevenes tekstforståelse gjennom eksplisitt opplæring i fagets sjangre, språk og arbeids- og tenkemåter.