Vurderingssamtaler i norskfaget på ungdomsskolen

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg individuelle vurderingssamtaler mellom en norsklærer og fire tiendeklassinger. Studien peker på kjennetegn ved samtaletypen med hovedvekt på hva samtaledeltakerne gjør i vurderingssamtalen og hvordan læreren formidler tilbakemeldinger til elevene. Problemstillinga jeg har formulert for oppgava er:

Hva karakteriserer vurderingssamtaler i norskfaget på ungdomsskolen?

For å svare på problemstillinga har jeg formulert to forskningsspørsmål: «Hvilke kommunikative prosjekt orienterer samtaledeltakerne seg mot?» og «Hva gjør læreren når han gir kritikk og direktiver til elevene?». Et dialogisk syn på språk og kommunikasjon er lagt til grunn for studien. Linell (2011) sin teori om samtale som kommunikativ virksomhet, Goffman (1967) sin teori om ansikt og Brown og Levinson (1987) sin teori om høflighet danner det teoretiske grunnlaget for oppgaven. I tillegg er teori om institusjonelle samtaler et viktig bakteppe for analysen og diskusjonen (Svennevig, 2020; Skovholt et. al, 2021; Drew & Heritage, 1992).

Analysen av det empiriske samtalemateriale viser at vurderingssamtalene er hybride virksomheter der læreren og elevene orienterer mot fem ulike kommunikative prosjekt: informere, gjenkalle, vurdere, reflektere og realitetsorientere. Krav og retningslinjer til læreren som representant for skolen som institusjon og som profesjonell yrkesutøver, skaper behov for å orientere seg mot flere kommunikative prosjekt og stiller læreren tidvis i kommunikative dilemma. De ulike krava til lærerens profesjonelle rolle og hans institusjonelle rolle, krever blant annet at han overveier i hvor stor grad elevstemmen skal få plass i vurderingssamtalene. I formidlinga av kritikk og direktiver balanserer læreren det å gi tydelig kritikk og direktiver slik at eleven forstår tilbakemeldingene, og det å bevare lærer-elev relasjonen og elevens motivasjon for læring, ved å ta i bruk høflighetsstrategier.

Ettersom studien finner at den interaksjonelle dynamikken varierer avhengig av hvilke kommunikative prosjekt samtaledeltakerne orienterer seg mot, vil jeg antyde at man bør være forsiktig med å utvikle og følge generelle retningslinjer for «den gode samtalen». Isteden bør formålet med og konteksten ved den spesifikke samtalen tas i betraktning i lærerens planlegging og gjennomføring av vurderingssamtaler. Empiriske studier av autentiske samtaler kan være med på å gi mer kunnskap om hva som faktisk skjer i vurderingssamtaler i skolen og hjelpe lærerstudenter til å utvikle praksisnær kunnskap. Samtidig kan analyse av samtaler fungere som et verktøy for lærerens refleksjon og utvikling av egen praksis, samt som en del av elevenes opplæring i muntlige ferdigheter.

This master's thesis examines individual feedback conversations between a teacher of Norwegian, and four tenth grade students. By analyzing live recordings of the encounters, the study points to characteristics of the conversation type, with the main emphasis on what the conversation participants do in the conversation and how the teacher conveys feedback to the students. The research question is:

What characterizes feedback conversations in Norwegian at lower secondary school?

A dialogic view of language and communication is the basis for the study. Linell's (2011) framework of communicative activity types, Goffman's (1967) study of face-to-face interaction and Brown and Levinson's (1987) politeness theory form the theoretical framework of this thesis. In addition, the theory of institutional conversations is an important foundation for the analysis and discussion (Svennevig, 2020; Skovholt et. al, 2021; Drew & Heritage, 1992).

The analysis of the empirical conversation material shows that the feedback conversation is a hybrid activity where the teacher and the students orientate towards five different communicative projects: inform, recall, assess, reflect and reality check. Requirements and guidelines for the teacher as a representative of the school and as a professional practitioner create a need to orientate themselves towards several communicative projects. Sometimes this presents the teacher with communicative dilemmas. The different requirements for the teacher's professional role and his institutional role require, among other things, that he consider to what extent the student's voice should have a place in the feedback encounter. In communicating criticism and directives the teacher uses politeness strategies to balance the need to preserve the teacher-student relationship and the student's motivation while still giving clear criticism and directives so that the student understands the feedback.

The study finds that the interactional dynamics vary depending on which communicative project the conversation participants orientate themselves towards. Therefore, I would suggest that one should be careful in developing and following general guidelines for "the good conversation". Instead, the purpose and context of the specific conversation should be considered in the teacher's planning and implementation of feedback encounters. Empirical studies of authentic conversations can help to provide more knowledge about what actually happens in assessment conversations in schools and help teacher-education students to develop practical knowledge. At the same time, conversation analysis can function as a tool for the teacher's reflection and development of their own practice, as well as a part of the students' training in oral skills.