Leadership behavior in elite football
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080365Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven har hatt som hensikt å belyse profesjonelle mannlige fotballspilleres erfaringer med trenere de har jobbet med, og hvordan de opplevde treneratferdene har fremmet og hemmet skapelsen av et vell-fungerende lag. Dette har blitt gjort ved bruk av kvalitativ forskning, nærmere bestemt dybdeintervju av fire informanter. Intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse hvor mitt vitenskapsteoretiske ståsted, fortolkende fenomenologisk analyse (IPA), har hatt innvirkning på fremgangsmåten.
Oppgavens problemstilling er: Hvordan opplever elitefotballspillere ulike trenere, og hvordan kan den opplevde atferden fremme og hemme skapelsen av et velfungerende lag? For å besvare oppgavens problemstilling blir først tidligere forskning og teori på feltet presentert. Tidligere forskning som oppgaven presenterer viser til noen bestemte atferds trekk og egenskaper som det vil være hensiktsmessig at ledere innehar for å kunne evne å skape et godt lag. Tidligere forskning peker også på hvordan ledere kan fremme lag kohesjon, og hvorfor det er sentralt. Etter at tidligere forskning er presentert, blir oppgave-orientert lederskap og relasjons-orientert lederskap gjort rede for. Deretter blir teori vedrørende hvordan ledere kan skape vell-fungerende grupper presentert, hvor fokuset ligger på riktige ferdigheter og ytelsesstrategier, medlemsmangfold og kohesjon, og gjensidig tillit, samarbeid og psykologisk trygghet.
Videre blir funnene gjort ved bruk av intervju og tematisk analyse presentert. Her trekkes tre hovedtemaer frem. Disse hovedtemaene er fotballspillerens trener, velferds treneren og gruppesammensetning. Temaet fotballspillerens trener blir av informantene beskrevet som en treneratferd som bærer preg av å være resultat-orientert, samt fremstå som en rollemodell med en autoritær fremtoning. Temaet velferds treneren beskrives som en demokratisk og sosial treneratferd. Det siste temaet er gruppesammensetning, hvor informantenes positive opplevelser ved å være en del av en gruppe som er homogen, hvor kameratskap står sterk og intern kultur presenteres.
Det nest siste kapittelet, diskusjonen, starter med en argumentasjon for hvorfor de opplevde lederatferden kan sies å være oppgave-orientert og relasjon-orientert. Dette argumentet tas så videre for å belyse hvordan de ulike orienteringene til lederskap kan påvirke gruppens funksjon, ved å se de i lys av tidligere forskning og teori. Deretter blir viktigheten av, og hvordan lag kohesjon kan fremmes belyst. Til slutt tar diskusjonen sikte på å sette treneratferdene og informantenes opplevelser opp imot ulike situasjonelle kontekster.
Oppgaven finner at begge trener atferdene kan til dels både fremme og hemme skapelsen av et vell-fungerende lag. Selv om den oppgave-orienterte tilnærmingen til trener rollen tilsynelatende innehar mer profesjonell kunnskap og intrapersonell kunnskap, blir det likevel konkludert med at denne trener atferden kan være risikabel å operere med alene. Dette begrunnes med at det tilsynelatende er svært få situasjoner hvor denne atferden vil være å foretrekke, samt at atferden er hemmende for utviklingen av lag kohesjon og psykologisk trygghet. Den relasjons- orientert tilnærmingen virker der imot å inneha en høy grad av interpersonell kunnskap som er viktig for utviklingen av lag kohesjon og psykologisk trygghet. Det er også flest situasjoner hvor relasjon-orientert ledelse vil være å foretrekke. This master's thesis has aimed to shed light on professional male footballers' experiences with coaches they have worked with, and how the experienced coaching behaviors have promoted and inhibited the creation of a well-functioning team. This has been done using qualitative research and in-depth interviews with four informants. The interviews were analyzed using thematic analysis where my scientific point of view, interpretive phenomenological analysis (IPA), had an impact on the procedure.
The research question is: How do elite football players experience different coaches, and how can the perceived behaviors promote and inhibit the creation of well-functioning teams? To answer the thesis' research question previous research and theory in the field was first presented. The presented previous research emphasizes some traits, behaviors and interactional abilities that will be appropriate for creating a good team, as well as the importance of promoting team cohesion. After previous research has been presented, task-oriented leadership and relation-oriented leadership are elaborated. Then, theory regarding how leaders can create well-functioning teams is presented, where the focus is on the right skills and performance strategies, member diversity and cohesion, and mutual trust, cooperation, and psychological safety.
Furthermore, the findings made using interviews and thematic analysis are presented. Three main themes are highlighted, these are the footballer's coach, the well-being coach and group composition. The theme footballer's coach is described by the informants as a coaching behavior that bears the mark of being result-oriented, appearing as a role model with an authoritarian appearance. The theme well-being coach is described as a coaching behavior that appears to be democratic and sociable. The last theme is group composition, where the informants' positive experiences of being part of a group that is homogeneous, where camaraderie is strong, and an internal culture is presented.
The next chapter, the discussion, starts with an argument for why the experienced leadership behaviors can be said to be task-oriented and relation-oriented. This argument is then taken further to illuminate how the different approaches to leadership can affect the group's function, by discussing them in the light of previous research and theory. Then the importance of and how team cohesion can be promoted is highlighted. Finally, the discussion aims to set the coach's behavior and the informants´ experiences into different situational contexts.
This thesis finds that the two coaching behaviors can both promote and inhibit the creation of a well-functioning team. Although the task-oriented approach contains more professional knowledge and intrapersonal knowledge, it is nevertheless concluded that this coaching behavior can be risky to operate with alone. This is justified by the fact that there are apparently very few situations where this behavior would be preferable, and that the behavior is inhibiting the development of team cohesion and psychological safety. The relation-oriented approach is possessing a high degree of interpersonal knowledge, which is important for the development of team cohesion and psychological safety. There are also most situations where relation-oriented leadership would be preferable.