| dc.description.abstract | I forbindelse med skrivingen av masteroppgaven har jeg gjennomført et prosjekt som danner grunnlaget for masteroppgaven i samfunnsfag. I prosjektet har jeg undersøkt hvordan elever på 10. trinn ved en ungdomsskole i Trondheim har opplevd undervisningen om politikk som de har fått i løpet av snart tre år på ungdomsskolen. Når det gjelder meg selv som ung var politikk noe jeg opplevde som fjernt og uforståelig. Man hørte om det, det ble snakket om det på skolen, men jeg følte aldri det var nødvendig for meg å vite noe om det. Jeg var jo bare et barn. Snikende kom derimot tidspunktet hvor jeg plutselig var myndig, og en form for ansvarsfølelse gjorde seg etter hvert gjeldende. Nå var det på tide å stemme ved valg, bruke stemmen min for å være med og påvirke samfunnet. Da gikk det noe opp for meg, vet jeg egentlig hva politikk dreier seg om? Hvordan stemmer jeg ved valg? Hvilken påvirkning har min stemme? Og hvorfor er det viktig at jeg involverer meg?
Når jeg nå over ti år senere skulle velge tema for denne masteroppgaven, har jeg valgt å undersøke noe jeg selv opplevde som vanskelig å forstå. Og hvis jeg som 15-/16-åring på ungdomsskolen syntes politikk gikk meg hus forbi, kan jo dette være tilfelle for flere. Problemstillingen min for dette prosjektet ble da som følger: «Hvordan opplever elever møtet med opplæring om politikk på ungdomsskolen?». Det jeg har ønsket å undersøke var blant annet hvordan elever opplever å lære om politikk, hvordan de forstår begrepet politikk, og om de etter endt ungdomsskolegang er i besittelse av kunnskapen om hvordan de kan stemme ved valg og delta som aktive medborgere i demokratiet.
For å finne svar på dette forberedte jeg et spørreskjema med ni spørsmål som jeg delte ut til ett 10. trinn på en ungdomsskole i Trondheim. I alt var det rundt 20 elever som svarte på undersøkelsen.
Det funnene mine tyder på er at elever i større grad kan ha behov for mer praktisk innsikt i hvordan de kan delta aktivt når det kommer til politikk. I Norge er det demokrati som er gjeldende, og læreplanen i samfunnsfag understreker dette på flere steder. Demokrati blir derfor det politiske målet, med undervisning som tar høyde for å utdanne elever om, for og gjennom demokrati. | |
| dc.description.abstract | In connection with the writing of the master’s thesis, I have carried out a project that forms the basis for the master’s thesis in social studies. In this master's project, I have investigated how students in the 10th grade at a secondary school in Trondheim have experienced the teaching about politics that they have received during almost three years at the secondary school. As a young person, politics was something I experienced as distant and incomprehensible. You heard about it, it was talked about at school, but I never felt it was necessary for me to know anything about it. After all, I was just a child. But as I grew older I felt more responsibility about participating. Now the time had come for me to start voting in elections. It was time to use my voice to help influence society. Then something dawned on me. Do I really know what politics is about? How do I vote in elections? What influences does my voice have? And why is it important that I get involved?
Now, more than ten years later, I had to choose a topic for this master's thesis. I chose to investigate something that I myself found difficult to understand. And if I, as a 15-/16-year-old in secondary school, thought politics passed me by, this may be the case for many others. My problem statement for this project then became as follows: "How do pupils experience the encounter with education about politics at secondary school?". What I wanted to investigate was, among other things, where pupils experience learning about politics, how they understand the term politics, and whether, after finishing secondary school, they have the knowledge of how they can vote in elections and participate as active citizens in democracy.
In order to find an answer to this, I prepared a questionnaire with nine questions which I handed out to a 10th grader at a secondary school in Trondheim. In total, there were around 20 students who responded to the survey.
What my findings suggest is that pupils may have a greater need for more practical insight into how they can participate actively when it comes to politics. In Norway, democracy is the norm, and the social studies curriculum emphasizes this in several places. Democracy therefore becomes the political goal, with teaching that takes account of educating students about, for and through democracy. | |