«Pell deg tilbake til Kina, det er din feil at Covid er her» En kvalitativ undersøkelse av fire KRLE-læreres erfaringer med og håndteringer av negative elevytringer til minoritetsgrupper i skolen

Abstract

Gjennom forskningslitteraturen kan man finne et uttalt behov blant lærere om å fylle opp deres didaktiske verktøykasse i deres møter med negative ytringer i skolen, slik at lærerne i stedet for å ignorere situasjonen tar tak i og løser den (Oslers & Lindquists, 2018, s. 34-35; Faye, 2021, s. 181). Derfor vil denne masteroppgaven fokusere på ulike håndteringsstrategier KRLE-lærere kan benytte seg av i møte med negative elevytringer til minoritetsgrupper i skolen. Ifølge en rapport fra Antirasistisk senter (2017) uttrykker flere ungdommer med minoritetsbakgrunn at de har vært ofre for krenkende ytringer som rettes mot deres gruppetilhørighet (s. 4). Da det i Opplæringsloven (kilde) kommer tydelig frem at lærere skal utvise nulltoleranse mot blant annet krenkelser og mobbing, er det viktig at lærere i den norske skolen innehar kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Hensikten med forskningsprosjektet har derfor vært å øke kunnskapen om dette viktige og aktuelle temaet. Problemstillingen for studien er som følger: Hvordan kan man som KRLE-lærer møte negative elevytringer til minoritetsgrupper i skolen? For å besvare problemstillingen gjennomførte jeg fire semistrukturerte forskningsintervjuer med fire KRLE-lærere, der alle har hatt undervisningserfaring i KRLE-faget. Lærernes erfaringer i møte med negative elevytringer til minoritetsgrupper, og deres perspektiver på to forskningsbaserte strategier har utgjort min empiri. Funnene fra empirien har blitt belyst og drøftet med utgangspunkt i teoretiske perspektiver jeg har ansett som relevante for problemstillingen. Her har spesielt Christer Mattsons empatiske nysgjerrighet (2019), Lenz og Moldhriems (2019) og Audun Tofts (2022) forskning omkring læreres bruk av konfronterende strategier, og Trysnes og Skjølbergs forskning på ulike lærerstrategier i møte med ekstreme ytringer vært sentrale teoretiske perspektiver. Sentrale funn i studien viser at det eksisterer litt motsettende styrker og svakheter ved både de to forskningsbaserte strategiene og lærernes bruk av egne strategier. Empatisk nysgjerrighet og lærernes bruk av medfølende strategier kan sies å være lite grensesettende og tidkrevende, men de kan også være relasjonsvennlige til eleven med ytringen og bidra til holdnings- og atferdsendring hos vedkommende. På motsatt side kan forskningsbaserte konfronterende strategier og lærernes bruk av konfronterende strategier være lite relasjonsvennlige til eleven med ytringen og ikke nødvendigvis løse opp i de negative holdningene bak ytringen. Imidlertid kan de være effektive i form av tid og ha en klar grensesetting som kan være positivt for de berørte elevene og klasseromskulturen generelt. Det viktigste kan imidlertid sies at så lenge lærerne aktivt møter og utfordrer negative elevytringer, spiller det ikke en så stor rolle for hvordan de gjør dette.

In recent research, teachers have expressed a need for effective strategies to address negative student behavior in schools (Oslers & Lindquists, 2018, pp. 34-35; Faye, 2021, p. 181). Consequently, this master's thesis examines potential coping strategies for religious education teachers to manage such behavior, specifically those behaviors directed towards minority groups. It's crucial as the Norwegian education law, Opplæringsloven, enforces zero tolerance for harassment and bullying.

The research question is: How can religious education teachers manage negative student behavior towards minority groups? To address this, I conducted four semi-structured interviews with religious education teachers experienced in dealing with these behaviors. This forms my empirical data, which I analyzed using theoretical perspectives such as Mattson's empathetic curiosity (2019), and confrontational strategies (Lenz and Moldhriem, 2019; Toft, 2022), as well as Trysnes and Skjølberg's research on various teacher strategies in response to extreme expressions among others.

Findings suggest both strengths and weaknesses in the current research-based and teacher-used strategies. Although empathetic curiosity can be relationally positive and induce behavioral change, it can be limited in boundary-setting and time-consuming. Conversely, confrontational strategies offer time efficiency and clear boundary-setting but may not improve the negative attitudes behind the behavior. However, an active response to negative student behavior, regardless of the approach, appears to be beneficial.