"Du kan jo komme med et spørsmål som ikke står her" En studie av hvordan 9. klassinger utforsker novella "Kunsten å myrde" gjennom dramatisering

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker problemstillingen «På hvilken måte kan arbeidsformen dramatisering legge opp til en litterær utforsking av en episk tekst?». Formålet med studien er å utforske hvordan elever på 9. trinn organiserer seg og benytter sin litterære kompetanse i planlegging av en dramatisering. Det teoretiske rammeverket er basert på Smidts (2018) perspektiv på norskfaget som estetisk og skapende, samt Blau (2003) sin modell for litterær kompetanse. Disse teoriene blir supplert med innsikter fra Torell (2001), Hennig (2017) og Langer (2001), i tillegg til introduksjon av drama som en pedagogisk tilnærming til utforskning av tekster. Studien er en kvalitativ forskningsstudie som involverer åtte elever på 9. trinn og deres arbeid med å dramatisere Cora Sandels novelle «Kunsten å myrde» (1935). Opplegget er inspirert av teori innenfor dramapedagogikk. Elevene fikk 30 minutter til å planlegge en dramatisering, og samtalene som foregår under planleggingen av dramatiseringen utgjør hovedempirien i studien. For å svare på oppgavens problemstilling stiller jeg forskningsspørsmålene: 1. Hvordan organiserer elevene seg i prosessen mot en dramatisering? 2. Hvordan kommer den litterære kompetansen til uttrykk i samtalen? I oppgaven analyserer jeg samtaleutdrag fra to fokusgrupper. Analysen baserer seg på Blaus (2003) inndeling av litterær kompetanse, i kunnskapsdomenene tekstuell-, intertekstuell-, og performativ literacy. Resultatene indikerer at elevene viser en metakognitiv bevissthet når de organiserer seg for å løse oppgaven de har fått. Elevene arbeider kollektivt og tekstnært og er kreative i sin utforsking av novellen. I analysen synliggjøres elevenes litterære kompetanse innenfor de ulike kunnskapsdomenene som Blau (2003) presenterer. Resultatene av studien tyder på at det ligger et potensial for utvikling av litterær kompetanse i skapende og utforskende arbeidsformer, og at det er behov for mer forskning på feltet.

This master's thesis investigates the research question "In what way can the creative approach of dramatization facilitate a literary exploration of an epic text?" The purpose of the study is to explore how 9th grade students organize themselves and utilize their literary competence in planning a dramatization. The theoretical framework is based on Smidt's (2018) perspective on the Norwegian L1 subject as aesthetic and creative, as well as Blau's (2003) model of literary competence. These theories are complemented by insights from Torell (2001), Hennig (2017), and Langer (2001), along with the introduction of drama as a pedagogical approach to the exploration of texts. The study adopts a qualitative research design involving eight 9th-grade students and their work in dramatizing Cora Sandel's short story “Kunsten å myrde" (1935). The instructional approach is inspired by theories of drama pedagogy. The students were given 30 minutes to plan their dramatization, and the conversations that took place during the planning phase constitute the primary empirical data. To address the overarching research question, the following research questions are posed: 1. How do the students organize themselves in the process of dramatization? 2. How is their literary competence reflected in the conversation? In the thesis, I analyze conversation excerpts from two focus groups. The analysis is based on Blaus's (2003) categorization of literary competence into the knowledge domains of textual, intertextual and performative literacy. The results indicate that the students show a metacognitive awareness when they organize themselves to solve the task they have been given. The students work collectively and closely with the text and are creative in their exploration of the short story. In the analysis, the students' literary competence is made visible within the various domains of knowledge that Blau (2003) presents. The results of the study indicate that there is a potential for the development of literary competence in creative and exploratory teaching approaches, and that more research is needed in the field.