Show simple item record

dc.contributor.advisorTønseth, Christin
dc.contributor.authorNordkvelle, Sondre Ellis
dc.date.accessioned2023-07-18T17:21:44Z
dc.date.available2023-07-18T17:21:44Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146756172:22768216
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3080077
dc.description.abstractOver lengre tid har effektivisering av helsesektoren preget politikken og nyhetsbildet. Våren 2023 ble dette aktualisert gjennom stor medieoppmerksomhet der helsepersonell samt pårørende til pasienter gikk ut med historier som omtalte uverdig behandling og dårlige arbeidsforhold. Samtidig ble det estimert et underskudd på helsepersonell i Norge på opptil 110 000 årsverk fordelt på sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere innen 2040. En av løsningene som fremkommer i denne studien er at man vinner mye på å utnytte kompetansen til helsepersonellet mer effektivt. Formålet med denne masteroppgaven var å se på hva betydningen effektiviseringen av helsesektoren har på ansattes motivasjon til innovasjonsarbeid. Dette ble undersøkt gjennom et kvantitativt design, der et spørreskjema ble konstruert til denne studien, med målgruppen satt til yrkesgruppen helsefagarbeider, sykepleier og vernepleier. Det ble gjennom et bekvemmelighetsutvalg samlet inn data fra 659 respondenter fra ulike bo- og aktivitetstilbud, hjemmesykepleie, sykehus og sykehjem i Norge. Problemstillingen besvares gjennom ulike statistiske analyser, blant annet faktoranalyse, deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser og en regresjonsanalyse. Det var forventet at effektiviseringspress skulle ha den største effekten på indre motivasjon, men analysene viste at involvering på arbeidsplassen hadde en noe sterkere effekt. Datamaterialet viste at alle tre yrkesgrupper var høyt indre motivert, hadde stor tro på egne evner og ønsket å forbedre praksisen på arbeidsplassen. Basert på disse funnene ser det derfor ut som helsepersonell er motivert for å drive innovasjonsarbeid, men at kompetansen ikke utnyttes godt nok. Sett under ett viser derfor funnene og empiri fra politikken og mediene at utfordringen ser ut til å ligge i underbemanning og et for stort tidspress, og at dette gjør at tiden og ressursene hos de ansatte ikke tillater innovasjonarbeid.
dc.description.abstractHow to make the Norwegian health care system more efficient has been a part of Norwegian politics as well as media coverage for several years. During the spring of 2023 this was further showcased through great media coverage as a documentary showed how health care workers worked under poor working conditions, and next of kin to patients described inhumane treatment. On top of that the health care sector is estimated to lack as much as 110 000 man-years of nurses, health care workers and social worker (vernepleier) by 2040. The solution to this may seem to be a better and more efficient utilization of the individual competence amongst the health care professionals. This master thesis aims to dive into the different aspects a more efficient health care sector might affect the health care professional’s motivation to do innovative learning and work improvement. Data collection to test this was done using a quantitative research design a survey was constructed to this study targeting nurses, health care workers and social workers. A total of 659 respondents from care homes, nursing homes, hospitals and nursing services in the home contributed through a convenience sample. To answer the research question, different statistical analyses were done. These included factor analysis, descriptive analysis, correlation analysis as well as a regression analysis. A pressure to be efficient was expected to have the greatest effect on intrinsic motivation, but analysis showed that work-place involvement had a slight stronger effect. Further analysis described the sample group as highly intrinsic motivated with great self-efficacy and a drive to do work improvement. Based on these findings it seems that health care professionals are more motivated to do innovative learning and work improvement, but that their competence is not utilized well enough for them to do so. This is further supported by the Norwegian politics as well as empirical evidence in the way that understaffing and limited time at work might be the reason that the employees don’t have the time or support to do innovative learning and work improvement.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleMotivasjon og kompetanse på en effektivisert arbeidsplass
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record