Preoksygenering av pasienter med fedme - anestesisykepleiers erfaring, vurdering og tiltak

Abstract

I dagens samfunn er fedme et økende problem i befolkningen og anestesisykepleiere må derfor være forberedt på å møte et økende antall pasienter med fedme på operasjonsstua. Pasienter med fedme har endret lungefysiologi, og forskning viser at denne pasientgruppen har økt risiko for å desaturere raskere og blir hypoksiske etter innledning av generell anestesi. Internasjonale anbefalinger sier at det bør anvendes non-invasive teknikker med kontinuerlig positivt luftveistrykk, som bruk av 10 cmH2O i PEEP, for å forebygge mot atelektaser. Videre anbefales det at pasientens overkropp bør heves ved hjelp av for eksempel skråpute, for å redusere det intrapneumonale trykket og lette ventileringen. Disse tiltakene bidrar til at preoksygeneringen optimaliseres ved at tiden fra apne til desaturasjon forlenges. Forskning som er gjort tidligere på dette teamet baserer seg på hvilke tiltak som er effektive for å forlenge tid fra apne til desaturasjon. Det var derfor ønskelig å utføre en studie hvor man undersøker hvilke erfaringer anestesisykepleiere har med å vurdere og iverksette tiltak for preoksygenering til pasienter med fedme, med særlig vekt på faktorer for å forebygge desaturasjon og hypoksi. Det ble gjort syv individuelle dybdeintervju av anestesisykepleiere fra to sykehus i perioden februar-mars 2023. Studien viser til flere faktorer til hvorfor optimal preoksygenering i noen tilfeller ikke blir utført. Organisatoriske forhold som tidspress, effektivisering og manglende rutiner for opplæring er faktorer som påvirker hvorfor preoksygeneringen ikke alltid blir optimalisert. Funn viser også til at anestesisykepleiernes erfaring og intuisjon er sentralt for å identifisere nødvendige forebyggende tiltak. Studien avdekker variasjon i når og hvilke tiltak som faktisk blir iverksatt og valgene fremstår å være litt tilfeldige og baserer seg en del på gamle vaner. Det kommer frem at informantene er usikre i bruken av trykkstøtte og PEEP til preoksygenering, noe som anses som en barriere for bruk i praksis. Studien kommer frem til at krav om effektivisering og produksjon kan påvirke utøvelsen av anestesi negativt ved at kompetanseutvikling blir nedprioritert, og tidspress kan påvirke om hensiktsmessige tiltak blir utført. Studien indikerer at implementering av kunnskapsbasert praksis kombinert med utvikling av faglig skjønn kan bidra til et kunnskapsløft blant anestesisykepleiere. Bevisstgjøring på temaet, økt fokus på opplæring, bruk av anbefalte prosedyrer og tilrettelagt tid til faglig oppdatering kan sikre at pasienter med fedme mottar en mer tilpasset og optimal preoksygenering. Masteroppgaven presenteres med to hoveddeler, en kappe og en artikkel. Først presenteres kappen med teoretiske og metodiske aspekter. Metodiske valg begrunnes, og det diskuteres rundt studiens styrker og svakheter. Essensen av hovedfunnene blir drøftet opp mot aktuell forskning, teori, lovverk og forskrifter. Det blir diskutert hvordan krav om effektivitet påvirker kompetanseutvikling, hvilken betydning kunnskapsbasert praksis kan ha for klinisk praksis og hvordan tydelige prosedyrer kan bidra til mindre variasjon i praksis. Videre blir tilhørende artikkel presentert, med hovedvekt på studiens funn. Artikkelen er formet etter forfatterveiledning til tidsskriftet Inspira (vedlegg 1), et tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere.