Ungdommers opplevelse av å få diabetes type 1

Abstract

Sammendrag Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan ungdommer opplever å få nyoppstått diabetes type 1 i en allerede utfordrende livsfase. Metode: En litteraturstudie basert på 8 kvalitative forskningsartikler. Resultat: Ungdommene opplevde det utfordrende å få diabetes type 1 i ungdomstiden. Frykt, sinne og skam var vanlige reaksjoner, og ungdommene opplevde redsel for å bli sett på som annerledes enn sine jevnaldrende. Diagnosen påvirket identiteten og selvbildet til ungdommene, og støttende relasjoner var betydningsfulle. Hverdagen påvirkes av diabetesbehandlingen, men ungdommene tilpasset seg raskt til oppgavene som sykdommen medfører. Konklusjon: Ungdommene opplever sterke reaksjoner og forteller om en krevende prosess fra å få diagnosen til å finne en ny hverdag. De er tilpasningsdyktige, og holder likevel fast ved at livskvaliteten er omtrent som før. Det er avgjørende for ungdommer at sykepleierne er støttende, personlige og formidler et normalisert syn på diabetes. De må likevel åpne for at ungdommene kan uttrykke egne erfaringer og reaksjoner som redsel og tap. Foreldrene er betydningsfulle for ungdommene, selv om forholdet mellom dem kan være utfordrende. Sykepleierne må motivere ungdommen til å benytte seg av egne ressurser og fremme god livskvalitet, ved å styrke positive erfaringer. Dette kan styrke motivasjonen for en tilfredsstillende diabetesbehandling fremover.

Abstract Aim: The aim of this study is to illuminate how adolescents experience type 1 diabetes in an already challenging life phase. Method: A literature study based on 8 qualitative research articles. Results: Adolescents found it challenging to get type 1 diabetes, and it affected the adolescent`s identity and self- image. Anger, shame and fear of being seen as different from their peers were common reactions. Supportive relationships were significant. Everyday life is affected by the diabetes treatment, but the adolescents quickly adapted to the tasks that the disease entails. Conclusion: Adolescents experience strong reactions and tell of a demanding process from getting the diagnosis to finding a new everyday life. They are adaptable and believes the quality of life is the same as before. The nurses must be supportive, personal and convey a normalized view of diabetes. They must nevertheless allow adolescents to express reactions such as fear and loss. The parents are important, even if the relationship between them can be challenging. Nurses must motivate the adolescents to make use of their own resources and promote a good quality of life, by strengthening positive experiences. This can strengthen the motivation for satisfactory diabetes treatment in the future.