SAR i polare strøk

Abstract

I denne oppgaven har vi forsket på Norges søk- og redningsberedskapskapasitet, med hovedfokus på polare strøk. På grunn av global oppvarming trekker isfronten seg lengre og lengre nordover noe som åpner større områder for utnyttelse av fiskeri, turisme og offshore leting. Med mere trafikk øker også sannsynligheten for ulykker og behovet for flere og bedre beredskapsressurser for å håndtere disse situasjonene når de oppstår.

Vi har valgt problemstillingen: Er Norges beredskapskapasitet i polare strøk tilstrekkelig og hva kan eventuelt forbedres?

Gjennom oppgaven har vi sett på: hvilke beredskapsressurser Norge besitter i dag (hovedsakelig sjø- og luftbaserte), hva Polarkoden er og hva den betyr for skipstrafikken og til slutt teoretisk SAR. For at vi skulle få svar på problemstilling og forskningsspørsmålene, startet vi med å legge grunnlaget i teorien. I teorien har vi lagt frem det vi mener er relevant og nyttig informasjon i teksten. Våre empiriske data kommer fra kvalitative intervju av personer med variert og relevant erfaring med SAR i polare strøk. I tillegg har vi gjennomgått offisielle rapporter og utredninger, som tar for seg forskjellige aspekter rundt polare strøk og SAR i disse områdene.

Funnene våre fra rapportene, og intervjuene av informantene våre fra Kystvakten, Hovedredningssentralen, Sysselmesteren og en anerkjent is-ekspert har gitt oss nyttig informasjon rundt dagens status av beredskapen, samt hvor den er mangelfull.

Hovedfunnene og konklusjon Hvorvidt beredskapen er tilstrekkelig eller ikke, kommer an på hvilken type ulykker den er proporsjonert for å håndtere. Den typen ulykker som beredskapen hovedsakelig har måttet håndtere til nå, er fiske og fangst og mindre passasjerfartøy som har et begrenset antall personer om bord. Dette har den norske beredskapen håndtert godt takket være helikoptre og Kystvakten. Nå som isen trekker seg tilbake, og arktiske cruise blir mere populære, vil kolossale skip med tusenvis av personer bli mer normalt. Dette er ikke beredskapen rustet for å håndtere. Kost/nytte-forholdet som må vurderes her, tilsier at oppbygging av beredskapen til et nivå som håndterer cruiseulykker, blir alt for dyrt og er ikke realiserbart. Den arktiske beredskapen trenger flere ressurser, blant annet flere isbrytere, men dette vil ikke løse problemet. Løsningen ligger kanskje isteden i regulering av cruisetrafikken med persons- og størrelsesbegrensninger.

In this bachelor's thesis we have researched the Norwegian search and rescue resources, with a focus on polar areas. Because of global warming, the Artic icefront is retreating further and further north which opens ever more areas for fishing, tourism and offshore exploits. With this potential for increased traffic the probability of accidents and shipwrecks also increases, meaning the responsible governments need more and better resources to handle these situations when they arise.

We have therefore chosen the question: Is the Norwegian emergency response resources in polar regions sufficient?

Throughout the thesis we have looked at what emergency resources does Norway possess (mainly air and land based), what is the Polarcode and what does it mean for shipping and lastly theoretical SAR. For us to answer the chosen questions, we began with a basis in established theory. In the theory we have presented what we believe to be relevant and necessary information for the latter part of the thesis. Our empirical data comes from qualitative interviews with persons with varied and relevant experience with SAR in polar areas. In addition, we have read and interpreted official reports based on different aspects of polar areas and SAR within these areas.

Our findings from the reports as well as our interviews of informants from the Norwegian Coastguard, the Main Rescue Central, Sysselmesteren on Svalbard and a recognized ice expert have presented many different views and opinions on todays the emergency apparatus and where it is lacking.

Main finds and conclusion Whether the emergency resources are sufficient depends entirely on the type of accident they are equipped to handle. The incidents they have dealt with up till now, have been mostly fishing or smaller passenger vessels with a limited number of persons on board. These situations have been handled well by today's emergency response largely thanks to helicopters and the Coastguard. Now that the ice is withdrawing and cruises in the Arctic is becoming more popular, colossal ships carrying thousands of people become more normal. Which the emergency response is not prepared to handle. The cost benefit equation that has to be considered tells us that the build-up necessary to handle cruise accidents would be far too expensive. The Artic needs more resources, among other things more icebreakers, but this will not solve the problem. A solution might be to regulate who can sail in these areas, limit the size of the vessels or the number of persons on board or both.