Historiefagets plass i fagfornyelsen.

Abstract

Denne masteroppgaven tar sikte på å undersøke hva samfunnsfaglærere på barneskolen tenker om historiefagets rolle i skolen, og hvordan den nye læreplanen etter kunnskapsløftet i 2020 endrer historieundervisningen. Ettersom historiefaget ikke er et eget fag i grunnskolen, vil oppgaven også måtte komme innom generelle aspekter ved læreplanen i samfunnsfag, for at man skal kunne undersøke historiefaget. Forskningen bygger på analyse av datamateriale innhentet fra kvalitative dybdeintervjuer gjennomført med samfunnsfaglærere på barneskolen. Intervjuene drøftes i lys av offentlige utredninger og stortingsmeldinger som ligger til grunn for fagfornyelsen, men også den nåværende læreplanen. I tillegg til dette, består det teoretiske rammeverket også av grunnleggende læreplanteori med Goodlad, teori om samfunnsfagets konkurrerende fagdisipliner, historiedidaktikk og Ryan og Decis teorier om autonomi og motivasjon.

Funn fra forskningen viser at samfunnsfaglærerne ser på historie som en viktig del av skolen, og som et verktøy for å forstå seg selv og samfunnet i dagens perspektiv. Lærerne er generelt positive til den nye læreplanen, og ser mange fordeler og styrker, samtidig som det også kommer fram enkelte didaktiske paradokser, eksemplifisert av blant annet frihet og kompleksitet, og dybde kontra oversikt. Den nye læreplanens formuleringer og oppløsningen av den tidligere tredelte faginndelingen i samfunnsfaget har ført til noen endringer i undervisningspraksisen, og lærerne har til en viss grad justert undervisningsdidaktikken deretter, for å inkludere mer dybdelæring og tverrfaglig arbeid. Forskningen forsøker å gi innsikt i hva samfunnsfaglærerne tenker om historiefagets rolle i skolen, og hvordan den nye læreplanen endrer historieundervisningen, og utfordringer som finnes rundt dette.

This master’s thesis aims to investigate what social science teachers at the primary school think about the role of the history subject in school, and how the new curriculum after the new revision in 2020 changes history teaching. Since the history subject is not a separate subject in primary school, the task will also have to come to the general aspects of the curriculum in social sciences, to examine the history subject. The research is based on the analysis of data material obtained from qualitative in -depth interviews conducted with social science teachers in primary school. The interviews are discussed in the light of public documents and parliamentary reports that form the basis for the renewal, but also the current curriculum. In addition to this, the theoretical framework also consists of basic curriculum theory with Goodlad, theory of social science’s competing disciplines, history didactics and Ryan and Deci’s theories of autonomy and motivation.

Results from the research show that social science teachers see history as an important part of the school, and as a tool to understand themselves and society in today’s perspective. Teachers are generally positive about the new curriculum, and see many benefits and strengths, while also emerging some didactic paradoxes, exemplified by freedom and complexity, and depth versus overview. The formulations of the new curriculum and the dissolution of the previously three -part division in the social sciences have led to some changes in the teaching practice, and the teachers have to some extent adjusted the teaching didactics accordingly, to include more in -depth learning and interdisciplinary work. The research tries to provide insight into what social science teachers think about the role of history in school, and how the new curriculum changes history teaching, and the challenges that exist around this.