Ulikhet i skolen

Abstract

Ulikhet i den norske skolen er et faktum. Flere studier viser til at det er et sprik i norske elevers skolefaglige prestasjoner, og det forskes stadig på hvilke ulikhetsskapende mekanismer som er av betydning. Formålet for denne oppgaven er å finne ut mer om hvordan elevenes bakgrunn har betydning for deres skolehverdag, og hvordan ulik bakgrunn skaper ulikhet i skolen. Problemstillingen som undersøkes er som følger: «Hvilke refleksjoner har lærere om sammenhengen mellom elevers sosiale bakgrunn og sosiale liv, og deres skolehverdag?». Tidligere forskning, statistikk og begreper tilknyttet feltene ulikhet i utdanning, sosial bakgrunn og reproduksjon, kjønnsforskjeller, og det psykososiale miljøet i skolen, benyttes til å diskutere funnene. I studien har jeg benyttet kvalitative metoder for å samle inn empiri, og for best mulig å kunne besvare problemstillingen. Datamaterialet er samlet inn fra fire intervjuer med forskjellige lærere i barneskolen, og 17 elevtekster fra elever på mellomtrinnet. De transkriberte intervjuene og de håndskrevne elevtekstene er utgangspunktet som studien bygger på.

Funn fra studien viser at elevenes sosiale bakgrunn og sosiale liv er av stor betydning for deres skolehverdag, noe som innebærer både skolefaglige prestasjoner, trivsel i skolen og elevenes personlige utvikling og danning. Sosial bakgrunn i form av foreldres utdanningsnivå, sosioøkonomiske klasse og holdninger til skolen viser seg å spille en stor rolle for elevenes skolefaglige prestasjoner. Foreldrenes språkferdigheter i norsk, og evne til å hjelpe barna sine med lekser og skolearbeid er av særlig betydning. Skole-hjem-samarbeidet anser lærerne som svært viktig for å kunne tilrettelegge for elevene. Det psykososiale miljøet i klassen og på skolen har stor betydning for elevenes trivsel. Grupperinger og holdninger om andregjøring blir skapt av både elever og foreldre, noe som skaper utrygghet og manglende tilhørighet hos noen elever. Innad i disse gruppene skapes det statushierarki og ulike normer som påvirker hele klassemiljøet. Flere elever oppfører seg etter disse normene i redsel for å bli utestengt, til tross for at det går mot deres egne verdier og fornuft.

Inequality in Norwegian schools is a fact. Several studies show that there are differences in school-related achievements. However, it is still uncertain which mechanisms matter the most for creating inequality. The purpose of this master’s thesis is to find out more about how pupils in elementary school are affected by their social background, and how differences in pupils’ backgrounds produce inequality in school. The thesis statement is as following: “Which thoughts do teachers have on the connection between the pupils’ social background and social life, and their everyday school life?”. Former research, statistics and concepts associated with themes such as inequality in education, social background, social reproduction, gender differences and the psychosocial environment in school, are used to discuss the findings in the data material. I have used qualitative methods to gather empiricism and information to be able to answer the thesis statement as well as possible. The data material is collected from four one-to-one interviews with different teachers, and 17 pupil texts from pupils in 7th grade at a Norwegian elementary school. The transcriptions from the interviews and the handwritten pupil texts are the foundation that this study is based on.

Findings from the thesis show that the pupils’ social backgrounds and social lives are of great importance to their everyday school life, which implies both school-related achievements, the pupils’ well-being and their personal development and Bildung. Social background in terms of parents’ educational levels, socioeconomic statuses, and attitudes to school, turn out to have great influence on the pupils’ school-related achievements. Especially parents’ linguistic skills in the Norwegian language and their ability to support their children with homework, are of great importance. The teachers consider the collaboration between school and home as important to be able to differentiate their teaching to their pupils. The psychosocial environment in the teachers’ classes, and in school in general, have a great impact on the pupils’ well-being. Different groupings and attitudes towards othering are created by both pupils and parents, which lead to an increase of insecurity, and lack of belonging for some pupils. Inside these groupings, there are formed social status hierarchies which affects the class environment. Several pupils behave according to norms created in these hierarchies, in fear of being shut out from the group, even though it contradicts their own values and moral.