| dc.description.abstract | Masterundersøkelsen har som formål å belyse foreldre til elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) sine opplevelser av det nye og gjerne ukjente samarbeidet med skolen i overgangen fra barnehage til småtrinnet. Tidligere forskning viser at foreldre til elever med særskilte behov opplever at overgangen og skole-hjem-samarbeidet ikke er godt nok grunnet mangel på en følelse av å kunne medvirke samt skolens mangel på kompetanse og ressurser (Dolva, 2006; Goldbart & Marshall, 2004; Lundeby & Tøssebro, 2008). Samtidig peker teori angående overgangen på at for elever som bruker ASK, kan det være viktig med en grundig planlegging hvor både foreldre og skolen opplever gjensidighet i samarbeidet (Tetzchner & Martinsen, 2002; Samnøy, 2015). I denne oppgaven blir foreldre betraktet som viktige ressurser i skole-hjem-samarbeidet fordi de sitter på kompetanse rundt barnet som kan være viktig for skolen å få innblikk i. Undersøkelsen tar for seg hvordan seks foreldre til elever som bruker ASK opplever skole-hjem-samarbeidet i overgangen, og hvordan skole-hjem-samarbeidet har påvirket overgangen. Problemstillingen for prosjektet lyder slik:
Hvordan opplever foreldre til elever som bruker ASK skole-hjem-samarbeidet i overgangen fra barnehage til småtrinnet?
For å besvare oppgavens problemstilling, og for å belyse foreldrenes opplevelser, blir intervju brukt som metode. Metoden benytter en kvalitativ, fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Det vil si at intervjuene har fokus på den åpne dialogen der foreldrenes refleksjoner og opplevelser er i sentrum for å kunne skape forståelse til opplevelsene deres. Foreldrene forteller om vidt forskjellige opplevelser, hvor noen av foreldrene opplever en trygg overgang og et godt skole-hjem-samarbeid, mens andre opplever en mer krevende overgang og skole-hjem-samarbeid. Gjennom kvalitative forskningsintervju ønsker jeg å kunne skape forståelse for hvilke faktorer som kan være med å påvirke foreldrenes opplevelser av overgangen og skole-hjem-samarbeidet.
Tematisk analyse blir benyttet for å kunne sammenligne foreldrenes opplevelser, samt for å undersøke hva som er gjennomgående tematikk i datamaterialet. Etter et omfattende analysearbeid, kom jeg frem til to hovedtemaer: overgangen til skolen og samarbeidet med skolen. Temaet overgangen til skolen inneholdt undertemaene planlegging og første møte. Planlegging omhandler foreldrenes opplevelser under planleggingen av overgangen. Enkelte av foreldrene opplevde at planleggingen startet i god tid før overgangsprosessen hvor barnehagen, skolen og de som foreldre var delaktige i planleggingen. Dette var positivt for foreldrenes trygghetsfølelse. Noen av foreldrene opplevde likevel ikke god nok planlegging, som gjorde både skole-hjem-samarbeidet og overgangen mer utfordrende. Undertemaet første møte går inn på foreldrenes opplevelser av det første møtet foreldrene hadde med skolen. Alle foreldrene forteller om positive erfaringer ved det første møtet, der de fleste opplevde at deres forventninger og bekymringer ble tatt på alvor. Temaet samarbeid med skolen inneholdt undertemaene dialog, kompetanse og ansvar. Dialog omhandler hvordan foreldrene opplever dialogen med skolen. Enkelte av foreldrene var fornøyd med dialogen, der de opplever lav terskel for å ta kontakt. Andre ønsket tettere kontakt. Kompetanse handler om skolens kompetanse i ASK. Opplevelsene av skolens kompetanse varierer hos foreldrene. Noen opplever at kompetansen imøtekommer barnets behov, mens andre opplever at barnas rettigheter om å bruke egnet alternativ og supplerende kommunikasjon ikke imøtekommes. Foreldrene beskriver likevel ansatte som er engasjerte og som ønsker å utvikle kompetanse, noe de er takknemlige for. Ansvar viser både til positive og mer krevende ansvarsoppgaver foreldrene opplever å ha i skole-hjem-samarbeidet. Det virker som at foreldrene ønsker å ha et ansvar hvor de kan medvirke og bli sett på som ressurser, men de behøver at skolen og de som foreldre har et gjensidig og felles ansvar for å sikre en trygg overgang og et godt opplæringstilbud for barnet. De overnevnte temaene er også med å påvirke hverandre. For eksempel vil foreldrenes opplevelse av god og gjensidig dialog med skolen kunne være et tiltak ved planlegging av overgangen, slik at foreldrene føler at de kan medvirke allerede under planleggingen.
Analysen viser videre en kjerne i foreldrenes opplevelser som de vektlegger. Dette er sammenheng og felles ansvar. Med utgangspunkt i Hogsnes (2019) definisjon av sammenheng i overgangen og Drugli og Nordahls (2016) definisjon av felles ansvar, argumenterer jeg for at skolen bør tilrettelegge for sammenheng og felles ansvar i overgangen fordi det kan skape samsvar mellom foreldrene og skolens vektlegging rundt å sikre elevens rettigheter i skolen. I tillegg argumenterer jeg for at sammenheng og felles ansvar kan være positivt for både foreldre, skolen og eleven ettersom det kan styrke skole-hjem-samarbeidet og elevens læring og utvikling. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this master research has been to explore the experiences of parents of pupils who use Augmentative and Alternaitve Communication (AAC) of the new and often unfamiliar cooperation with the school in the transition kindergarten to primary school. Previous research shows that parents of pupils with special needs feel that the transition and the school-home collaboration are not good enough due to a lack of a feeling of being able to contribute, and the school's lack of competence and resources (Dolva, 2006; Goldbart & Marshall, 2004; Lundeby & Tøssebro, 2008). At the same time, theory regarding the transition points out that for students who use AAC, it can be important to have thorough planning where both parents and the school experience reciprocity in the collaboration (Martinzen & Tetzchner, 2002; Samnøy, 2015). Parents are seen as important resources in the school-home collaboration because they have knowledge about the child that can be important for the school to gain insight into. This research looks at how six parents of pupils who use AAC experience the school-home-collaboration in the transition, and how the collaboration has affected the transition. The main question this research asks is:
How do parents of pupils who use AAC experience the school-home collaboration in the transition from kindergarten to primary school?
To answer the thesis' question, and to explore the parents' experiences, interview is used as a method. The method uses a qualitative, phenomenological, and hermeneutic approach. This means that the interviews focus on the open dialogue where the parents' reflections and experiences are important in order to create an understanding of their experiences. The parents tell of very different experiences, where some of the parents experience a safe transition and good school-home cooperation, while others experience a more unsafe transition and more challenging school-home cooperation. Through qualitative interviews, I want to be able to create an understanding of which factors can influence the parents' experiences of the transition and the school-home collaboration.
Thematic analysis is used to be able to compare the parents' experiences, as well as to investigate what is consistent themes in the data material. After an extensive analysis, I came up with two main themes: the transition to the school and the collaboration with the school. The theme transition to school contained the sub-themes planning and first meeting. Planning deals with the parents' experiences in planning the transition. Some of the parents experienced that the planning started well in advance of the transition, where the kindergarten, the school and the parents were involved in the planning. This was positive for the parents' feeling of safeness. Some of the parents did not experience good enough planning, which made both the school-home collaboration and the transition more challenging. The sub-theme first meeting focuses on the parents' experiences of the first meeting with the school. All the parents tell of positive experiences at the first meeting, where most experienced that their expectations and concerns were taken seriously. The theme collaboration with the school contained the sub-themes dialogue, competence and responsibility. Dialogue deals with how the parents experience the dialogue with the school. Some of the parents were satisfied with the dialogue, where they experience that it is easy for them to contact the school when they want to. Others wanted closer contact with the school. Competence is about the school's competence in AAC. Parents' experiences of the school's competence vary. Some feel that the competence meets the child's needs, while others feel that their child’s rights to use suitable alternative and augmentative communication in school are not met. The parents nevertheless describe employees who are engaged and who want to develop competence, for which they are grateful for. Responsibility refers to both positive and more challenging responsibilities that parents experience in the school-home collaboration. It seems that the parents want to have a responsibility where they can contribute and be seen as resources, but they need the school and them as parents to have a mutual and shared responsibility to ensure a safe transition and a good educational offer for their child. The themes influence each other. For example, the parents' experience of good and mutual dialogue with the school could be important when planning the transition so that the parents feel able to participate in the planning.
The analysis further shows that a core of the parents' experience in which they emphasize, is coherence and shared responsibility. Based on Hogsnes’ (2019) definition of coherence in the transition and Drugli and Nordahl’s (2016) definition of shared responsibility, I argue that the school should facilitate coherence and shared responsibility in the transition because it can create consistency between the parents and the school's emphasis to ensure the student's rights in school. In addition, I argue that coherence and shared responsibility can be positive for both parents, the school and the student, as it can strengthen school-home cooperation and the student's learning and development. | |
