| dc.description.abstract | Denne studien er et resultat av min masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk ved institutt for lærerutdanningen ved NTNU. Den overordnede tematikken for studien er forbegynning av ungdomskriminalitet. Studien belyser hvordan tidligere kriminelle har erfart møtet med skolen og deres opplevelse av å ha vært ofre for urettferdige samfunnsstrukturer. Det teoretiske rammeverket ligger derfor innunder sosial strukturteori, men vektlegger samtidig hvordan individenes handlinger er påvirket av disse. Studien legger opp til at skolen har en kriminalitetsforebyggende rolle i møte med utsatt ungdom. Forskningsprosjektet har jeg kalt «Tidligere ungdomskriminelles skoleerfaringer og inngang til en kriminell løpebane».
Inkluderings- og likeverdighetsprinsippet i den norske skolen gir alle elever lik rett til tilpasset opplæring, og rett til videregående opplæring (Opplæringslova, 1998). Prinsippet kan imidlertid tolkes som et inkluderingsparadoks når noen elever likevel utrykker at «skolen var ikke for meg», og dropper ut av skolen. Bakgrunnen for studien er bygger på at det rapporteres om økt vold og utagerende atferd i skolen (Utdanningsetaten, 2021), samt at nyere forskning viser til en økt andel gutter som anmeldes for gjentatt kriminalitet (SALTO, 2022). Alderen blant disse tilsier også at dette er barn og ungdom helt ned i barneskolealder.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign, som hviler på et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn. Ut ifra problemstillingen: «Hvordan kan man forstå bakgrunnen til at barn og ungdom ender opp i en kriminell løpebane, i lys av deres sosiale bakgrunn og skoleerfaringer?» har jeg intervjuet tre erfaringskonsulenter som ser tilbake på egen barne- og ungdomstid. Felles for erfaringskonsulentene er at de har historikk som kriminelle og at de havnet inn i en kriminell løpebane i ung alder. I dag har alle tre brutt med kriminaliteten og jobber i dagkriminalitetsforebyggende med ungdom. Jeg var interessert i å høre deres egne historier om oppvekst, skoleerfaringer og hvilken tilknytning de fikk til kriminalitet. Ut ifra dette var jeg opptatt av å kunne avdekke urettferdige samfunnsstrukturer som kan oppleves diskriminerende.
Jeg analyserer de tidligere kriminelles erfaringer fra deres eget ståsted. Analysen er gjort i en kombinasjon av narrativ analyse og interseksjonalitetsanalyse av deres livshistorier. I analysekapittelet presenterer jeg funnene som tre unike livshistorier. Med bakgrunn i forskningsspørsmålene vil jeg i diskusjonskapittelet drøftes disse historiene i lys av teori om interseksjonalitet, sosial klasse og motstandskultur med bakgrunn.
Hovedfunnet i studien konkluderer med at utfordrende oppvekstsvilkår med særlig fokus på betydningen av lavinntekt – fikk en kriminalitetsfremmende effekt. I tillegg ble de sosiale kategoriene: klassebakgrunn, kjønn og etnisitet avgjørende for deres negative opplevelser og møte med skolen. Alle ser tilbake på seg selv som et «problembarn» i skolen, der de var utsatt for mobbing og lite mestringsfølelse. Dette førte til at ingen av de tre fullførte skolen, og havnet på ulikt vis inn i destruktive miljøer der de følte på å gjenopprette urettferdigheten de hadde følt på. Studien konkluderer dermed også med at likeverdighetsprinsippet i skolen blir et paradoks for utsatt ungdom. Årsaken er kompleks, men det viser seg at skolens praksis ofte er tilpasset dem som kommer fra hjem med høyere sosioøkonomisk status. Ut fra et systemrettet perspektiv på fortellingene viser dette at skolen kan oppleves som en risikosone for enkelte elever med lav sosioøkonomisk status. | |
| dc.description.abstract | This study is the result of my master's thesis in profession-oriented pedagogy at the Section of Teacher Education at NTNU. The overall theme of the study is the onset of juvenile delinquency. The study sheds light on how former criminals have experienced their encounters with school and their perception of being victims of unfair societal structures. The theoretical framework is therefore rooted in social structural theory but also emphasizes how individuals' actions are influenced by these structures. The study suggests that schools have a role in preventing youth crime. I have named the research project Former Juvenile Criminals' School Experiences and Entry into a Criminal Career.
The principle of inclusion and equity in the Norwegian school system grants all students equal rights to adapted education and access to further education (Opplæringslova, 1998). However, the principle can be interpreted as an inclusion paradox when some students still express that “school was not for me” and drop out. The background for this study is based on reports of increased violence and disruptive behaviour in schools (Utdanningsetaten, 2021), as well as recent research indicating an increased proportion of boys being reported for repeated criminal activity (SALTO, 2022). The ages of these individuals also suggest that they are children and adolescents as young as primary school age.
The study has a qualitative research design, based on a social constructivist epistemology. Based on the research question, How can we understand the backgrounds of children and adolescents ending up in a criminal career, in light of their social backgrounds and school experiences? I interviewed three “experiential consultants” who reflect on their own childhood and adolescence. The commonality among these consultants is their history of criminal behaviour and early entry into a criminal career. Today, all three have left behind their criminal activities and work in crime prevention with youth. I was interested in hearing their personal stories about upbringing, school experiences, and their connections to criminality. Through this, I aimed to uncover unfair societal structures that can be perceived as discriminatory.
I analyze the experiences of the former criminals from their own perspectives. The analysis combines narrative analysis and intersectionality analysis of their life stories. In the analysis chapter, I present the findings as three unique life stories. In the discussion chapter, I will discuss these stories in light of theories on intersectionality, social class, and resistance culture.
The main finding of the study concludes that challenging upbringing conditions, with particular emphasis on the significance of low income, had a criminogenic effect. Additionally, the social categories of class background, gender, and ethnicity were decisive factors in their negative experiences and encounters with school. They all look back on themselves as problem children in school, where they were subjected to bullying and felt a lack of mastery. This led to none of the three completing school and ending up in different destructive environments where they sought to redress the injustice, they had experienced. Thus, the study also concludes that the principle of equity in schools becomes a paradox for vulnerable youth. The cause is complex, but it appears that school practices are often tailored to those from higher socioeconomic backgrounds. From a systemic perspective on the narratives, this demonstrates that schools can be perceived as a risk zone for certain students with low socioeconomic status. | |
