Ein kvalitativ studie av korleis to mottakslærar legg opp til inkluderande og fleirspråkleg undervisning for nyankomne elevar i ei mottaksklasse

Abstract

Det er stadig menneskjer som fløtt på tvers av landegrenser og som kjem til Noreg av ulike årsaker. Som eit resultat av dette blir det norske samfunnet meir samansett av ulike kulturar og språk (Utdanningsdirektoratet, 2020). I Noreg er det eit aukande tall på barn som brukar eller blir eksponert for fleire språk i kvardagen sin (Øzerk, 2016, omslag). I regelverket opnar paragraf § 2-8 opp for at kommunar kan tilby eit innføringstilbod for nyankomne elevar med eit anna morsmål enn norsk og samisk, også kalle for ei mottaksklasse (Opplæringslova, 1998). I denne studien er eg interessert i korleis eit utval av to mottakslærarar legg til rette for norskopplæring for nyankomne elevar i ei mottaksklasse, og kva slags førestillingar og erfaringar og refleksjonar dei har kring dette. Meir spesifikt undersøkjer eg korleis mottakslærarane inkluderer og får elevane til å delta i norskundervisninga. Eg vil også undersøkje korleis mottakslærarane legg opp til at elevane får bruke fleire språk i undervisninga deira. Problemstillinga som blir belyst i oppgåva er som følgjer: Korleis legg to mottakslærar til rette for inkludering og bruk av fleire språk i undervisninga av nyankomne elevar på småtrinnet?

Studien min er bygd på observasjon og intervju, med to mottakslærarar, som underviser for den yngste gruppa med mottaksklassar (1. - 4. trinn). Eg undersøkjer problemstillinga mi ved å analysere datamaterialet mitt. Datamaterialet mitt består av observasjon og intervju med to mottakslærarar, som underviser for den yngste gruppa med mottaksklassar (1. - 4. trinn).

Hovudfunn frå studien er at mottakslærarane har eit tydleg og bevisst fokus på inkludering og eit trygt læringsmiljø kring elevane i mottaksklassa. For å bidra til inkludering og eit trygt læringsmiljø brukar lærarane undervisning som tilpassast den fleirspråklege og mangfaldige elevgruppa. På denne måten får elevane ei moglegheit til å delta uavhengig av deira norskkunnskapar faglege utgangspunkt. Som eit resultat av dette skapar dei eit sosialt fellesskap som kan gje elevane handlingsrom i form av mykje taletid, både på norsk, engelsk og på deira eiga morsmål.

People continously move across borders and come to Norway for various reasons. As a result, the Norwegian society becomes more diverse with different cultures and languages (Utdanningsdirektoratet, 2020). In Norway, there is an increasing number of children who use or are exposed to multiple languages in their daily lives (Øzerk, 2016, cover). The regulations in the Education Act (Opplæringslova, 1998) in Norway, give the municipalities the opportunity to offer an introductory program for newly arrived pupils with a different mother tongue than Norwegian and Sami, also known as a reception class (Opplæringslova, 1998). In this study, I am interested in how two teachers who teach in a receptions class facilitate Norwegian language instruction for newly arrived students in each their reception class, and what beliefs, experiences, and reflections they have regarding this. More specifically, I examine how the reception teachers include and encourage student participation in Norwegian education. I also examine how the reception teachers facilitate the use of multiple languages in their instruction. Therefore, my research question is as follows: How do two reception teachers facilitate inclusion and the use of multiple languages in the instruction of newly arrived students in the lower primary grades?

My study is based on observations and interviews with two reception teachers who teach in the youngest group of reception classes (1st - 4th grade).

The main findings from my study indicate that the reception teachers have a clear and conscious focus on inclusion and creating a safe learning environment for the students in the reception class. To promote inclusion and a safe learning environment, the teachers use instructional strategies that are tailored to the multilingual and diverse student group, ensuring that students can participate regardless of their language repertoire and academic background. In this way, they create a social community that can provide students with opportunities to express themselves, both in Norwegian, English, and their own mother tongue.