Argumenterende skriving på 4. trinn: En utforskende studie av et eksplisitt skriveforløp om den argumenterende sjangeren.

Abstract

Denne studien har som hensikt å undersøke bestemte sjangertrekk i fire elevtekster, og hvordan elevene samtaler om disse etter et skriveforløp med argumenterende skriving på fjerde trinn. Å kunne argumentere er en ferdighet som kreves av dagens borgere. Det å kunne begrunnede synspunkter som er tilpasset mottaker, formål og medium er viktig for å møte verden på en selvstendig og kritisk måte (Utdanningsdirektoratet, 2013).

Formålet med studien er videre operasjonalisert i tre forskningsspørsmål: 1. Hva karakteriserer tekststrukturen i elevenes tekster, og hvilken forståelse for tekststrukturen kommer til uttrykk i samtale om tekstene?

2. Hvordan har elevene benyttet setningsforbindere i tekstene, og hvordan reflekterer de om funksjonen til setningsforbindere i samtale?

3. Hvordan kommer mottakerbevissthet til uttrykk i elevtekstene, og hvordan reflekterer elevene om det å skrive til en mottaker i samtale?

Studien bygger på empiri hentet fra et sjangerpedagogisk skriveforløp som vektlegger elevtekstens struktur på mikro- og makronivå. Datamaterialet består av fire argumenterende tekster og fire tekstsamtaler som ble gjennomført i etterkant av skrivingen. Med denne empirien ønsker jeg å få tilgang til elevenes egne refleksjoner og holdninger om det å skrive en argumenterende tekst etter et gitt skriveforløp. Jeg undersøker hvordan mottakersensitivitet kommer til syne gjennom argumentenes underliggende verdier. Dette skal belyse hvordan eleven kan sies å tilegne seg viktige sjangerkonvensjoner som er nødvendige for å kunne skrive på hensiktsmessige måter. Skriveforløpet er basert på allerede etablerte holdninger innenfor sjangerpedagogikken og argumenterende skriving på skolen. Skriveforløpet inkluderer støttende rammer for skrivingen, som skal hjelpe eleven til å tilegne seg viktige sjangerkonvensjoner.

Basert på funnene i denne studien kan man vurdere at en skriveopplæring som tar for seg sjangerspesifikke trekk, kan i større grad legge til rette for at elevene kan tilegne seg et språk innenfor den gitte sjangeren. Ved å lære hva som definerer og skiller ulike sjangre, kan elevene bli i stand til å anvende dette som et verktøy for å senere identifisere og skrive innenfor sjangrene på en effektiv måte. Dette kan også gjøre elevene bevisste på å møte sjangre kritisk og danne egne meninger ut ifra tekster. En slik holdning til tekstproduksjon som er relevant for samfunnet kan gi større mening for elevene, noe som kan styrke elevenes selvstendighet og mestring i møte med sjangre.

The aim of this study is to examine specific genre conventions in four student texts and how the students discuss them after a persuasive writing intervention in fourth grade. The ability to argue is a skill required of today's citizens. Being able to articulate well-founded viewpoints tailored to the audience, purpose, and medium is crucial for engaging with the world independently and critically (Utdanningsdirektoratet, 2013).

The purpose of the study is further operationalized into three research questions: 1. What characterizes the text structure in the students' texts, and what understanding of text structure is expressed in discussions about the texts?

2. How have the students used sentence connectors in their texts, and how do they reflect on the function of sentence connectors in discussions?

3. How does audience awareness in the students' texts, and how do the students reflect on writing for an audience in discussions?

The study is based on empirical data obtained from a genre-based writing intervention that focuses on the structure of student texts at the micro and macro levels. The data consists of four persuasive texts and four text-based discussions conducted after the writing process. With this empirical material, I aim to access the students' own reflections and attitudes toward writing a persuasive text following a specific writing intervention. I investigate how sensitivity to the audience becomes evident through the underlying values of the arguments. This sheds light on how students can be seen as acquiring important genre conventions necessary for writing effectively. The writing intervention is based on established principles within genre pedagogy and persuasive writing in schools. It includes supportive frameworks for writing that help students acquire essential genre conventions.

Based on the findings of this study, it can be considered that writing instruction that addresses genre-specific features can better facilitate students' acquisition of the language within a given genre. By learning what defines and distinguishes different genres, students can apply this knowledge as a tool to later identify and write effectively within those genres. It can also make students aware of critically engaging with genres and forming their own opinions based on texts. Such an attitude towards text production that is relevant to society can provide greater meaning for students, thereby strengthening their independence and mastery when encountering genres.