Inkludering av elever med psykisk utviklingshemming på tilrettelagte avdelinger i grunnskolen

Abstract

I pedagogisk sammenheng handler inkludering om å være en del av et faglig og sosialt fellesskap, gjennom aktiv medvirkning, verdifull deltakselse og et betydningsfult utbytte (Haug, 2021). Disse faktorene er grunnlaget for Haugs (2021) flerdimensjonale forståelse av inkluderingsbegrepet, og er utgangspunktet for denne studien. Formålet med studien er å rette fokuset på inkludering av elever med omfattende og varige behov for særskilt tilrettelagt opplæring i grunnskolen, som får sitt undervisningstilbud på en tilrettelagt avdeling. Stortingsmelding 6 (2019-2020) trekker frem at elevene opplever en større sosial tilhørighet blant likesinnede elever på tilrettelagte avdelinger, enn det de gjør i en ordinær klasse. Likevel er målet at alle elever skal oppleve å bli inkludert i det ordinære sosiale fellesskapet. Hensikten med denne studien er dermed å kartlegge hvordan spesialpedagoger på tilrettelagte avdelinger tenker i forhold til tilretteleggingen rundt inkludering. Det er opp til hver enkelt skole hvordan en ønsker å organisere spesialundervisningen, innenfor gitte rammer og ressurser, noe som kan tyde på store variasjoner i praksis. Studiens problemstilling er som følger: Hva tenker spesialpedagoger om hvordan man kan legge til rette for inkludering av elever med psykisk utviklingshemming på tilrettelagte avdelinger i grunnskolen? For å besvare problemstillingen, er det utarbeidet flere underliggende forskningsspørsmål. Disse tar utgangspunkt i den flerdimensjonale forståelsen av inkluderingsbegrepet, og utgjør følgende faktorer som kan påvirke inkluderingsprosessen: organisering, bruk av og innhold i individuelle opplæringsplaner (IOP), medvirkning, og fellesskap og deltakelse (Haug, 2021). Med utgangspunkt i disse faktorene er det utarbeidet et digitalt spørreskjema for spesialpedagoger på tilrettelagte avdelinger i grunnskolen. Disse jobber med eller har erfaring med elever med psykisk utviklingshemming. Studiens utvalg består av 55 respondenter, fordelt på 18 ulike skoler i Norge. Det er innhentet bakgrunnsopplysninger om respondentene som kan være indirekte personidentifiserende, derav er forskningsprosjektet godkjent av Sikt. Resultatene er analysert i SPSS, og innebærer i hovedsak deskriptive analyser, signifikanstesting og mål på effektstørrelse. Det fremkommer ikke et entydig svar på hva spesialpedagogene tenker om hvordan man kan legge til rette for inkludering for elever med psykisk utviklingshemming. Resultatene indikerer imidlertid at elevenes grad av diagnosen kan ha en påvirkende effekt. Det samme gjelder spesialpedagogenes utdanningsbakgrunn og antall år som spesialpedagog i skolen. Det er spesialpedagogenes ansvar å ivareta elevenes individuelle behov, og utarbeide en kvalitetssikker IOP med realistiske og funksjonelle mål. Resultatene tyder på at IOP-ene fungerer som et nyttig verktøy i skolehverdagen, og at de hjelper i stor grad til å legge til rette for elevenes måloppnåelse.

In an educational context, inclusion refers to being part of an academic and social community through active participation, valuable engagement, and meaningful outcomes (Haug, 2021). These factors form the basis of Haug's (2021) multidimensional understanding of the concept of inclusion and serve as the starting point for this study. The study aims to focus on including students with extensive and enduring needs for special education in primary schools that receive their instruction in a specialized setting. A parliamentary announcement highlights that students experience greater social belonging among like-minded peers in specialized settings than in regular classrooms (Meld. St. 6 (2019-2020)). However, the goal is for all students to experience inclusion within the regular social community. Thus, this study aims to assess how special educators in specialized settings think about providing support for inclusion. Each school is free to determine how they wish to organize special education within given frameworks and resources, which may imply significant variations in practice. The research question for this study is as follows: What do special educators think about facilitating the inclusion of students with intellectual disabilities in specialized settings in primary schools? To answer the research question, there have been developed several underlying research sub-questions. These sub-questions are based on the multidimensional understanding of the concept of inclusion and encompass the following factors that may influence the inclusion process: organization, use, and content of Individualized Education Programs (IEPs), participation, and community and engagement (Haug, 2021). Based on these factors, a digital questionnaire has been developed for special educators working in specialized settings in primary schools. They work with or have experience with students with intellectual disabilities. The study sample consists of 55 respondents, distributed among 18 schools in Norway. Background information about the respondents, which may be indirectly personally identifiable, has been collected. Therefore, the research project has been approved by Sikt. The results have been analyzed using SPSS and primarily involve descriptive analysis, significance testing, and effect size measures. There is no clear-cut answer regarding what special educators think about facilitating inclusion for students with intellectual disabilities. However, the results indicate that the severity of the students' diagnosis may have an influencing effect. The same applies to the special educators' educational background and years of experience as special educators in schools. Special educators are responsible for meeting students' needs and developing a well-structured IEP with realistic and functional goals. The results indicate that IEPs function as valuable tools in daily school life and greatly assist in facilitating the students' goal achievement.