Pasienters erfaringer med legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Abstract

Bakgrunn og hensikt/problemstilling: Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering er en pasientgruppe sykepleiere kan møte, for eksempel som en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det er derfor viktig å utforske pasienters erfaringer for å finne ut hva sykepleiere bør tenke på og fremme ved kontakt med pasienter i LAR. Denne oppgaven vil svare på; «Hvilke erfaringer har pasienter med legemiddelassistert rehabilitering (LAR)»? Metode: Oppgaven utførte et systematisk litteratursøk i databasene Medline og CINAHL-Complete. Fokuset til søket var etter forskningsartikler med kvalitativ data om pasienter i LAR sine erfaringer. Analysen brukte Evans modell, og fra dette ble syv artikler valgt. Resultat: Fra forskningsartiklene ble tre tema identifisert: 1) Pasienters erfaringer med stigma fra helsepersonell, helsevesenet og samfunnet. 2) Erfaringer med LAR-rammeverket, da spesielt knyttet til mangel av kontroll og tidspunkt for utlevering av doser. 3) Erfaringer rundt relasjoner til helsepersonell. Konklusjon: Gjennom å utforske pasienter i LAR sine erfaringer med stigma, relasjoner og rammeverket har oppgaven vist viktigheten av aksept, empati og ekthet. Sykepleiere må streve mot å gjenskape dette i behandlingen og i samfunnet. Sykepleiere må se dem som unike mennesker med forskjellige behov. Gjennom brukermedvirkning og relasjoner kan sykepleiere legge til rette for økt livskvalitet hos pasienter i LAR.

Aim: The study aims to explore the experiences of patients in opioid maintenance treatment (OMT) so that nurses can better understand and promote their needs. It seeks to answer the question "What is the experience of patients in opioid maintenance treatment (OMT)?". Method: The study used a systematic literature review of Medline and CINAHL-Complete databases to identify qualitative data on patients’ experiences with OMT. The analysis used Evans model, and from that seven research articles were selected. Results: Three themes emerged from the research articles: 1) Patients experience stigma from health professionals, health system and society. 2) Experiences of the framework of OMT, especially the lack of control over their own treatment and schedule of dosing. 3) Patient experience of relationships with health professionals. Conclusion: The study concludes that nurses must strive to create an accepting, empathetic and real environment in treatment and in society. Nurses must see patients as unique individuals with different needs. Through user participation and relationships, nurses can facilitate better life quality for patients in OMT.