Stemmen fra skolehjemmet Toftes Gave

Abstract

Denne masteroppgaven handler om historiebruken om det tidligere skolehjemmet Toftes Gave på Helgøya. Skolehjemmet skulle oppdra unge gutter, og var et alternativ til fengsel for barn med adferdsproblemer og omsorgssvikt fra hjemmet. Oppgaven bygger på et empirisk datamateriale, samlet inn gjennom kvalitative intervjuer av seks lokale aktører med en tilknytning til historien. Aktørene består av fire lag og foreninger, en skole og kommunen - som eier de gamle bygningene til skolehjemmet. Oppgavens problemstilling undersøker hvordan og hvorfor aktørene bruker historien om Toftes Gave. Forskningsspørsmålene som understøtter problemstillinger, retter søkelyset mot hvem historien er viktig for, hvilke måter historien skaper historiebevissthet, og hvilken del av historien som skal fortelles og hvorfor.

Analysen av datamaterialet viser at lokale lag og foreninger bruker historien ved å formidle den til besøkende. De formidler den gjennom muntlige fortellinger, teater, gjenstander, tekster, og symbolske elementer i kulturlandskap ved den autentiske plassen. Skolen bruker historien i en mindre grad, og er derimot en av gruppene som lag og foreninger formidler historien til. Kommunen har kun ansvaret for å forvalte bygningene, og har ikke den samme interessen for å bruke historien.

En av grunnene til at lag og foreninger formidler historien, handler hovedsakelig om å belyse sosialhistorien og skolehjemmene. De bruker den også for å ta vare på historien til Toftes Gave, som en viktig lokalhistorie for bygda. Lag og foreninger ønsker å fortelle en sannferdig historie om skolehjemmet, ved å belyse den fra flere sider. De bruker enkelthistorier for å nyansere de mangfoldige historiene. De retter søkelyset mot både de dystre, men også de historiene som forteller om gutter som klarte seg bra, til for tross en vanskelig oppvekst i institusjon. Enkelthistoriene bruker de som et virkemiddel for å aktivere historiebevisstheten til de besøkende. Aktørene ønsker å ta vare på bygningene og området ved skolehjemmet, og de hevder historien bør få sin plass, både lokalt og nasjonalt. Historiebruken er unik ved at aktørene fra lag og foreninger, er mennesker som arbeider frivillig for å belyse andre menneskers historiske sak. Dette til tross for at de selv ikke er personlig berørt av skolehjemshistorien.

This master thesis highlights the historical use of the former orphanage for boys, called Toftes Gave, on the island Helgøya. The purpose of the orphanage was to be an alternative to prison for young boys with difficulties. This study is based on empirical material, collected through interviews of six local groups with a connection to the history about Toftes Gave. The groups consist of four organizations, one school and the local municipality. The municipality owns the buildings from the former orphanage. This thesis examines how and why the groups use the history about Toftes Gave. The research questions that support the study, is about whom the history is important to, in which way the history can create historical awareness, and what part of the history it is important to convey to the people that visit the former orphanage.

The analysis of the material shows that the local organizations are telling about the history to an audience. They convey ths stories through oral narratives, theatre, objects and symbolic elements in the cultural landscape of the authentic place. The school uses the history through the oral narratives of the organizations. The municipality does not use the history, and they are only responsible for the buildings of the former orphanage, and they don’t have the same interest in using the history as the other groups.

One of the main reasons that the organizations are using the history, is because they want to highlight the social histories in Norway and tell the stories about the orphanage. They also want to preserve the history as important to the local community. The organizations want to tell the truthful story about Toftes Gave, by looking at it from several sides. They use individual stories to see the history of Toftes Gave from many perspectives. The organizations are telling both sad stories, and the stories about the boys that had a good life later, despite the difficulties in the orphanage. The individual stories are used as a tool to activate the historical awareness to the audience. The groups want to take care of the buildings and the area around the former orphanage. The organizations are claiming that the history of Toftes Gave is important, both in a national and local context. The work that the organizations are doing with the history about Toftes Gave are unique - they are using the history, even though they are not personally affected by the history themselves.