Å benytte utfylte skriverammer som utgangspunkt for tekstsamtaler: En kvalitativ casestudie om tekstsamtalens didaktiske potensial under videreutvikling fra skriveramme til ferdig tekst

Abstract

Tidligere forskning har vist at skriving og samtaler om tekster bør foregå samtidig, slik at elever kan tilegne seg kunnskap om språk samtidig som de skaffer seg erfaringer med å benytte denne kunnskapen i egen tekstskaping (f.eks. Håland, 2013; Myhill et al., 2012). Ved å betrakte utfylte skriverammer som førsteutkast som kan danne utgangspunkt for samtaler i revisjonsfasen, har jeg undersøkt hvordan muntlig bearbeiding av innholdet i skriverammer kan støtte elevenes skriveprosesser. Formålet med studien har vært å få økt innsikt tekstsamtalens didaktiske potensial i skriveopplæringen. Problemstillingen jeg søkte svar på var: «Hvordan kan tekstsamtaler mellom lærer og elever bidra til at elever videreutvikler tekstene sine gjennom et skriveforløp som innebærer bruk av skriverammer?». Studien bygger på to tekstsamtaler med seks fjerdeklassinger og en lærer(student). Elevenes utfylte skriverammer og de ferdige elevtekstene ligger også til grunn for undersøkelsen av problemstillingen. Ved å innhente ulike typer empiri har jeg fått mulighet til å studere sammenhengen mellom tekstsamtalene og elevtekstene, noe som var viktig for å finne ut hvordan elevene nyttiggjorde seg av samtaledeltakelsen under arbeidet med å bearbeide egen tekst.

Ett av hovedfunnene i studien er at lærerens samtaledeltakelse bidro til at elevene fikk vurdert egne tekster kritisk. Gjennom å inngå i dialoger med elevene og stille spørsmål fra et leserperspektiv sørget læreren for at elevene ble oppmerksomme på problematiske elementer i tekstene. Samtalesituasjonen førte videre til et dialogisk samarbeid hvor både læreren og elevene kom med forslag til hvordan tekstene kunne forbedres gjennom å gjøre ulike revisjoner. Slik ble den språklige samhandlingen et redskap for felles meningsskaping og problemløsing. Et annet viktig funn i studien er at graden av muntlig bearbeiding ser ut til å ha betydning for læringsutbyttet av tekstsamtaler. Selv om samtalene ga rom for at elevene kunne diskutere hvilke tekstelementer som burde bearbeides, erstattes og tilføyes under videreutviklingen fra skriveramme til ferdig tekst, viser resultatet at elevene i ulik grad har fått utnyttet denne muligheten. I den forbindelse kan det tyde på at elevene som var aktive samtaledeltakere har nyttiggjort seg av tekstsamtalene i større grad enn de som var lite aktive. For at tekstsamtaler skal støtte elevenes skriving, vektlegger derfor denne studien viktigheten av at lærere sørger for at elevene utvikler fortrolighet og evnen til å sette ord på egne lærings- og skriveprosesser. På denne måten kan elevene innta aktive samtaleroller i forhandlinger om egne tekster, som i sin tur kan bidra til at elevene føler mer ansvar og eierskap overfor tekstene sine.

Previous research has shown that pupils can improve their literacy skills when teachers combine conversations about texts with writing activities (Håland, 2013; Myhill, et al., 2012). The experience and knowledge the children gain from the oral discussions can be applied when they move on to writing their own stories. This master´s thesis has examined how using writing frames as a first draft, that can provide a starting point for conversations about text revision, can be utilized to help pupils developing their writing skills. The aim of this study has been to gain further insight into the didactic potential that talking about text can have when pupils are learning to write. The main question was 'How can conversation around text between teacher and pupil develop the pupil´s writing skills when using writing frames as a tool in the process?'. The method used in this study is based on conversations between six fourth grader (Norwegian school system, 9-year-olds) and one teacher (the master candidate). The completed writing frames and the pupils´ own texts have also been used as part of the data for this thesis. The collection of different types of empirical data has made it possible to investigate the links between the conversations and the written works. This helped uncovering how the pupils´ talks facilitated their text composition.

One of the main findings from this study is that the pupils were more able to constructively assess their own writing when the teacher engaged in discussions with them. Dialogic teaching and asking question for a reader´s perspective contributed to the pupils´ ability to spot problematic elements in their work. The conversations and discussions between teacher and pupil gave rise to a co-operative environment where the written works were improved through suggestions and input from both parties. In this way, the interaction led to joint construction of meaning and problem solving. Another important finding was that the level of oral elaboration seems to have an impact on pupils´ learning. Even though all the pupils were given the same opportunities to speak and contribute throughout the writing process, the results indicate a difference in learning outcomes. This seems to be due to the level of active participation, confidence, and engagement from the individual pupil. This highlights the importance of the teacher´s role in the writing process, where the teacher needs to facilitate the individual pupil´s resources, increase their confidence, and adjust the learning environment. This in turn can contribute to the pupil feeling greater ownership of their own work and sense of responsibility during the writing process.