Studenter med ADHD og deres lesing av fagtekster. En kvalitativ studie av tre studenters lesestrategier og kompenserende tiltak i møter med skriftlig materiale i høyere utdanning.

Abstract

Lesing er noe alle må forholde seg til i dagens samfunn. Samtidig som vi interagerer med et større mangfold tekstpraksiser, øker behovet for en fundamental literacy, der lesekompetanse står sentralt. Som student er det særlig lesing av fagtekster man forholder seg til, og akademisk lesing regnes derfor som en nøkkelkompetanse i høyere utdanning. Diagnosen ADHD kan ha negativ innvirkning på de ulike kognitive evnene som kreves for å lese slike faglige tekster. Beskrivelsen av ADHD og tilhørende karakteristiske symptomer innebærer vansker med blant annet konsentrasjon, vedvarende oppmerksomhet, organisering og evne til å kontrollere kognitiv impulsivitet. Denne masteravhandlingen forsøker å bidra til kunnskap om det å lese fagtekster som student med ADHD, spesifikt om bruken av lesestrategier og kompenserende strategier for symptombildet i lesesituasjoner. Gjennom et lite utvalg studenter i denne sosiale virkeligheten har jeg innhentet informasjon om hvilke tanker og erfaringer de har angående faglig lesing. Samtidig har jeg gjennomgående hatt et blikk mot leseforskningen, særlig mot to teoretikeres definisjoner av lesekompetanse.

Problemstillingen og forskningsspørsmålene besvares gjennom empiri bestående av informasjon fra tre informanter, der spørreskjema, dybdeintervju og verbale protokoller er metodologien bak det empiriske grunnlaget. Analysen av materialet viser fire hovedfunn, der funn 3 og 4 var noe uventede: 1) Informantene bruker ulike typer lesestrategier ut ifra hvor i leseprosessen de befinner seg, og overfladiske lesestrategier er en stor del av strategiene som anvendes. 2) Studentene har metoder i lesingen for å kompensere for de utfordringene de opplever med ADHD-symptomene. Disse strategiene brukes særlig for å kompensere for konsentrasjonsvansker. 3) Deres interesse for tekstens tema, omtalt som situasjonell interesse, rapporteres som avgjørende for hvordan de leser og prosesserer innholdet i fagtekster. 4) Tekstens visuelle uttrykk har betydning for informantenes lesing, da i form av at tekstens rytme, verbaltekst og illustrasjoner kan forstyrre oppmerksomheten deres. Med disse funnene går jeg i dialog med framstillingen av hva lesekompetanse er, forståelsen av «gode» og «svake» lesere, og tar til orde for at det eksisterer et behov for å kunne vurdere et individs lesekompetanse annerledes. Satt i et didaktisk perspektiv argumenterer jeg videre for verdien av individtilpasset leseopplæring og peker på enkelte konsekvenser for pedagogiske tekster i grunnskolen, samt at funnene fra undersøkelsen kan gjelde mange lesere, ikke bare studenter med ADHD.

In today´s society, being able to read is an essential skill for each and every one of us. As we interact with a greater diversity of textual practices, the need for a fundamental literacy increases, in hence reading literacy. As a student in higher education, a great deal of this pertains to reading academic literature, and reading academically is hereby a key element. Those cognitive abilities that is required in reading academic texts can be negatively affected by the diagnosis ADHD. ADHD is described by a number of characteristics and symptoms, including difficulties concentrating, sustaining attention, organizing and controlling cognitive impulsivity. This master´s thesis attempts to contribute with knowledge about reading academic literature whilst having ADHD, specifically about using reading strategies and strategies to compensate for the diagnostic symptoms that occur in reading situations. By exploring a small selection of university students within this social reality, I have obtained information about their thoughts and experiences regarding academic reading. Simultaneously, I have frequently gazed towards research about reading, especially towards two researchers and their definitions of reading competence.

The research questions are answered by using data from three informants, whereby the empirical foundation was obtained using different methodologies; surveys, in-depth interviews and verbal protocols. Analysis of the material led to four main findings, where findings number 3 and 4 were somewhat unexpected: 1) The informants use different types of reading strategies depending on where they are in the reading process, and they mostly use surface-processing strategies. 2) When reading, the students use strategies to compensate for difficulties brought about the diagnosis ADHD, mainly to compensate for difficulties concentrating. 3) Their situational interest in the topic is crucial for reading an academic text; how they read and how they process the content. 4) Visual expression in text is essential for their reading. The rhythm, body text and graphics in the text can distract the reader from reading. Based on these findings, I dialog with the normative representation of reading literacy and “good” and “poor” readers, and I advocate the need for a different evaluation of individual reading competence. From a didactical point of view, individual training in reading seems to be of great value and the findings obtained underline the need for a practical preparation of educational textbooks. Additionally, these results likely apply to most readers, not just students with ADHD.