Undervisning for utvikling av økonomisk kompetanse i matematikkfaget.

Abstract

Denne studien har undersøkt et undervisningsopplegg i matematikk knyttet til personlig økonomi på ungdomstrinnet. Formålet med studien har vært å få mer kunnskap om hvordan matematikkundervisningen om personlig økonomi legges opp, spesielt med tanke på utvikling av økonomisk kompetanse. På bakgrunn av dette er denne studiens problemstilling: Hvordan legger lærere opp matematikkundervisningen om personlig økonomi, og hvordan kan denne undervisningen være med å utvikle elevenes økonomiske kompetanse?

Bakgrunnen for studien er sammensatt. Først og fremst viser undersøkelser at barn og ungdom har lav økonomisk kompetanse (OECD, 2014b, 2017, 2020), samtidig innlemmes de stadig tidligere i den økonomiske verdenen (Lusardi, 2015). Videre fremheves skolen som en velegnet arena for opplæring i personlig økonomi, og ifølge Huston (2010, 2012) bør målet med all økonomiopplæring være å utvikle elevers økonomiske kompetanse. Forskning spriker likevel i spørsmålet om økonomisk opplæring fører til økonomisk kompetanse, og det etterspørres velegnede undervisningsmetoder for opplæring i personlig økonomi (Amagir et al., 2018; Kaiser & Menkhoff, 2017). Alt det ovennevnte har bidratt som motivasjon for denne studien.

For å svare på problemstillingen har vi utviklet to forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet er: Hvilke karakteristiske trekk ved utforskende undervisning kan identifiseres i et valgt undervisningsopplegg om personlig økonomi. Dette på bakgrunn av at undervisningsopplegget er basert på et kompetansemål i matematikkfaget etter 10. trinn, som vektlegger et utforskende arbeid knyttet til personlig økonomi. Det andre forskningsspørsmålet er: Hvordan legger matematikkundervisningen opp til å utvikle teoretisk kunnskap og handlingskompetanse i personlig økonomi, og hvordan oppfatter elevene undervisningen? Dette har vi utviklet på bakgrunn av at økonomisk kompetanse kan deles inn i to deler, teoretisk kunnskap og handlingskompetanse (Huston, 2010). Undervisning for økonomisk kompetanse kan foregå gjennom den teoretiske dimensjonen og/eller handlingsdimensjonen, og vi ønsket derfor å undersøke om, og hvordan det valgte undervisningsopplegget la til rette for dette.

For å svare på studiens problemstilling og forskningsspørsmål har vi benyttet mixed methods. Vi har med andre ord samlet inn både kvalitative og kvantitative data, gjennom intervju av tre lærere, og spørreskjema gjennomført av tre tiendeklasser, bestående av 65 elever. Lærerne og elevene tilhører samme skole, og utvalget baserer seg hovedsakelig på strategisk utvelgelse. Det kvalitative datamaterialet fra intervjuene og spørreskjemaet analyseres og fremstilles gjennom innholdsanalyse, mens det kvantitative datamaterialet fra spørreskjemaet hovedsakelig fremstilles i diagrammer og tabeller.

Studiens funn viser at matematikkundervisningen i dette tilfellet legger til rette for utvikling av økonomisk kompetanse gjennom den teoretiske dimensjonen og handlingsdimensjonen. Dette blir gjort gjennom et undervisningsopplegg som kan karakteriseres som utforskende, og som utvikler teoretisk kunnskap gjennom fokus på begreper og beregninger, og handlingskompetanse gjennom fokus på holdninger og erfaringsbasert undervisning.

This study has examined a mathematics education related to personal finance in lower secondary school. The purpose of the study was to gain more knowledge about how mathematics education on personal finance is structured, particularly regarding the development of financial literacy. Based on this, the problem statement of this study is: How do teachers structure mathematics education on personal finance, and how can this contribute to the development of students' financial literacy?

The motivation for the study is multifaceted. First and foremost, research indicates that children and adolescents have low financial literacy (OECD, 2014b, 2017, 2020), while being increasingly integrated into the economic world at an earlier age (Lusardi, 2015). Furthermore, schools are emphasized as suitable arenas for personal finance education, and according to Huston (2010, 2012), the goal of all financial education should be to develop students' financial literacy. However, research diverges on whether financial education leads to financial literacy, and there is a demand for suitable teaching methods for personal finance education (Amagir et al., 2018; Kaiser & Menkhoff, 2017). All of the aforementioned factors have contributed to the motivation for this study.

To address the problem statement, we have formulated two research questions. The first question is: What characteristic features of inquiry based learning can be identified in a selected teaching on personal finance? This is based on the fact that the teaching is built upon a competency goal in mathematics after 10th grade, which emphasizes inquiry work related to personal finance. The second question is: How does mathematics education facilitate the development of theoretical knowledge and practical skills in personal finance, and how do students perceive the teaching? This has been developed based on the division of financial literacy into two components: theoretical knowledge and practical skills (Huston, 2010). Education for financial literacy can take place through the knowledge dimension and/or the application dimension, and therefore, we wanted to investigate if and how the selected teaching facilitated this.

To address the problem statement, and the research questions, we have conducted a mixed methods research. In other words, both qualitative and quantitative data were collected through interviews with three teachers and a questionnaire administered to three tenth-grade classes, comprising 65 students. The teachers and students belong to the same school, and the sample is mainly based on strategic selection. The qualitative data from the interviews and questionnaire were analyzed and presented through content analysis, while the quantitative data from the questionnaire were mainly presented in charts and tables.

The findings of the study indicate that in this case, mathematics education facilitates the development of financial literacy through both the theoretical dimension and the practical dimension. This is achieved through a teaching approach characterized as inquiry based, which develops theoretical knowledge by focusing on concepts and calculations, and practical skills by focusing on attitudes and experiential learning.