Hva gjør samisk opplæring samisk?

Abstract

Utgangspunktet for dette masterprosjektet har vært nysgjerrigheten rundt spørsmålet «hva gjør samisk opplæring samisk?». For å undersøke dette forskningsspørsmålet har jeg sammenlignet læreplanene LK20S og LK20 i fagene samfunnsfag og mat og helse. Som metodisk fremgangsmåte har jeg brukt kritisk diskursanalyse, som søker å undersøke hvordan språk og diskurser bidrar til å opprettholde og frembringe forskjellige former for makt og ulikhet i samfunnet (Skrede, 2017, s.22). Formålet med studien har vært å undersøke og avdekke hvilke premisser deler av den formelle samiske læreplanen gir for å gjøre samisk opplæring unikt og særegent.

Resultatene fra studien indikerer at det som gjør samisk opplæring unikt og særegent, sannsynligvis er i de praktisk- estetiske fagene. Mat og helse er et fag med praktisk tilnærming, mens samfunnsfag bygger på en teoretisk kunnskapstradisjon. Gjennom å ha sammenlignet disse to fagene har jeg vist til den betydelige forskjellen i tilnærmingen til det samiske. Dette kommer blant annet til syne gjennom språkbruk og språklige formuleringer. I analysen trekkes det frem hvordan læreplanen for samfunnsfag i større grad inneholder språklige formuleringer som kan fremme essensialiserende og tredjegjørende diskurser, mens læreplanen for mat og helse i større grad inneholder språklige formuleringer som fremmer et bredt kulturelt grensesnitt, samt diskurser som inkluderer og anerkjenner det samiske mangfoldet.

En annen tilnærming til det samiske i mat og helse- planen, kan en også observere gjennom innholdet i kompetansemålene. Samisk læreplan for mat og helse inneholder langt flere særegne og unike kompetansemål som kun gjelder for den samiske skolen, sammenlignet med LK20S samfunnsfag. Disse særegne kompetansemålene tar også i langt større grad hensyn til samiske epistemologier og tradisjoner. Jeg har gjennom dette masterprosjektet argumentert for at dette kan ses i lys av at mat og helse er et praktisk fag, og at praktisk kunnskapstradisjon tradisjonelt ligger nært samisk kunnskapstradisjon. I dagens samfunnsutvikling er det en betydelig vektlegging av teoretisk kunnskap, som har ført til en nedprioritering av de praktiske fagene i utdanningssektoren (Hoveid & Hoveid, 2018, s.27). Med dette til grunn har jeg argumentert for at samer i dag utsettes for epistemisk vold i utdanningssektoren gjennom at deres perspektiver og epistemologier får begrenset plass i den formelle læreplanen, også i deres egen læreplan. Dette er paradoksalt med tanke på at samer i dag har særegne rettigheter gjennom nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner til å kunne utvikle sin egen skole som tar sikte på å videreutvikle og bevare samisk språk, kultur og tradisjoner. Gjennom denne masteroppgaven har jeg med andre ord rettet et kritisk blikk mot utformingen av samisk læreplan og argumentert for den i liten grad tar hensyn til samiske behov og perspektiver.

The starting point of this master ́s project has been the curiosity surrounding the question “what makes Sami education Sami?”. To investigate this research question, I have compared the curricula LK20S and LK20 in the subjects of social studies and home economics. As a methodological approach, I have used critical discourse analysis, which seeks to examine how language and discourses contribute to maintaining and producing different forms of power and inequality in society (Skrede, 2017, p.22). The purpose of the study had been to investigate and uncover the premises that parts of the formal Sami curriculum provide to make Sami education unique and distinctive.

The results of the study indicate that what makes Sami education unique and distinctive is likely found in the practical and aesthetic subjects. Home economics is a subject with a practical approach, while social studies are based on a theoretical knowledge tradition. By comparing these two subjects, I have demonstrated the significant difference in the approach to the Sami. Among other things, this becomes apparent through language use and linguistic formulations. The analysis highlights how the curriculum for social studies more frequently contains linguistic formulations that can promote essentializing and othering discourses, while the curriculum for home economics mor frequently contains linguistic formulations that promote a broad cultural interface, as well as discourses that include and recognize Sami diversity.

Another approach to the Sami in the home economics curriculum can also be observed through the content of the learning outcomes. The Sami curriculum for home economics contains far more distinctive and unique learning outcomes that apply only to the Sami school, compared to LK20S social studies. These unique learning outcomes also demonstrate a much greater consideration for Sami epistemologies and traditions. Through this master ́s project, I have argued that this can be seen considering home economics being a practical subject, and practical knowledge tradition traditionally being closely related to Sami knowledge tradition. In today ́s social development, there is a notable prioritization of theoretical knowledge, resulting in a lowering of the status of practical subjects within the education sector (Hoveid & Hoveid, 2018, p.27). Based on this, I have argued that Sami people today are subjected to epistemic violence in the education sector, as their perspectives and epistemologies are given limited space in the formal curriculum, including their own curriculum. This is paradoxical considering that Sami people today have specific rights through national and international laws and conventions to develop their own school aimed at further developing and preserving Sami language, culture, and traditions. In this master ́s thesis, I have taken av critical stance towards the Sami curriculum and highlighted its limited consideration of Sami needs and perspectives.