Student and Teacher Attitudes Toward the Use of Home Languages in the Norwegian EAL Classroom

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å utforske studenter og læreres holdninger til bruken av morsmål (definert som «home language») i engelskklasserom i Norge. Som en konsekvens av globalisering og mobilitet har det blitt en stadig mer mangfoldig befolkning i verden. I Norge er 19,9 % av den norske befolkningen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Statistics Norway, 2023). En stadig mer mangfoldig befolkning betyr også at klasserommene i Norge har blitt mer språklig mangfoldige. Med den stadig mer flerspråklige og kulturelle karakteren til dagens norske engelskklasserom, prøvde studien å svare på følgende spørsmål: a) Hva er elever og læreres holdninger til bruken av morsmål i norske engelskklasserom?, b) Når og for hvilke formål blir morsmål brukt i undervisningen?, c) Mener lærere og elever at flerspråklige tilnærminger til undervisning kan bli implementert i norske engelskklassrom? Hvis ja, hvordan? For å svare på disse spørsmålene ble tre ulike engelskklasser observert i fire uker, og fire lærere og sytten elever fra disse klassene ble intervjuet. Formålet med denne kvalitative tilnærmingen var å få innsyn i hvordan morsmål ble oppfattet i klasserommet. Målet var ikke å danne en generell konklusjon om hvordan morsmål oppfattes i alle norske engelskklasserom, men snarere å øke bevisstheten om temaet og bidra til en større diskusjon om hvordan bruken av det kan forbedre læringsopplevelsen. Den kvalitative analysen avdekket at engelskdominerende undervisning ble idealisert av lærerne og deres elever, og at de mente at undervisningen hovedsakelig burde være på engelsk for å forbedre engelskkunnskapene. Resultatene viste imidlertid også at de fleste lærere og elever så på majoritetsspråket (norsk) som en verdifull ressurs i engelskklasserommet, men indikerte at lærerne manglet kunnskap om å inkludere andre elevers morsmål i undervisningen. Ingen av de fire lærerne hadde flerspråklig pedagogikk som en del av sin utdanningsbakgrunn, og bare én av dem oppga at hun inkluderte morsmål i klasserommet. Oppgaven konkluderer med at lærere bør få en bedre opplæring for å effektivt ta i bruk morsmål i engelskklasserommet.

The purpose of this thesis is to explore student and teacher attitudes toward the use of home languages (HLs) in the English as an additional language (EAL) classroom in Norway. Due to changes in globalization and mobility, the world is characterized by an increasingly diverse population. In Norway, 19.9% of the Norwegian population are immigrants and Norwegian-born to immigrant parents (Statistics Norway, 2023). An increasingly diverse population also means that classrooms have become more diverse culturally but also linguistically. Considering the increasingly multilingual and cultural nature of today’s Norwegian EAL classrooms, the study sought to answer the following questions: a) What are EAL students' and teachers' attitudes toward the use of HL(s) in the Norwegian EAL classroom? b) When and for what purposes is/are the HL(s) used during teaching? c) Do teachers and students think that multilingual approaches to teaching can be implemented in the Norwegian EAL classroom? If so, how? To answer these questions, three different Norwegian EAL classes were observed for four weeks and four teachers and seventeen students from these classrooms were interviewed. The purpose of the qualitative design approach adopted was to gain insight into how HL(s) are perceived in the classroom and investigate how the promotion of increasingly multilingual environments is developing. The goal was not to form a general conclusion on how HL(s) are perceived in all Norwegian EAL classrooms, but rather to raise awareness on the topic and contribute to a larger discussion as to how its use can enhance the learning experience. The qualitative analysis revealed that English-dominant teaching was idealized by the teachers and their students, and that instruction should be predominantly conducted in English to enhance target language (TL) proficiency. However, the results also showed that most teachers and students viewed the majority language (Norwegian) as a valuable resource in the EAL classroom but indicated that the teachers lacked knowledge on including other student HLs in their teaching. None of the four teachers had multilingual pedagogies as part of their educational background, and only one of them stated that she included HLs in her classroom. The conclusion of the thesis asserts that educators need to receive training to effectively engage with HLs in the EAL classroom.